Hjortejakt 2009

arnfinn-100x100-09.jpg mats-eric-100x100-09.jpgmats-eric-100x100-09.jpgmats-eric-100x100-09.jpg
Arnfinn Mats Eric
arnfinn-100x100-09.jpgmonica-100x100-08.jpg webjorn-100x100-09.jpg
Monica Webjørn

09.09.09
Da er alle jegerne, 3 hunder og 3 barn på plass i base camp. Været er brukbart, med bare noen spredte byger. Vi har satt opp ett jakttårn oppe på egga innerst på terrenget der Rifla hadde litt problemer i fjor……

10.09.09
Første dagen gir alltid litt ekstra piff…. Vanligvis har vi vært oppe alt for tidlig og tumlet rundt i svarte natta…. Men i år var vi litt mere behersket, og ventet til lyset kom smile Martini satt på Eli post 1, Svensken på Eli post 2, Hjortefot nedenfor infotavla og Rifla som hadde bygd det nye tårnet som ble satt opp i går fikk lov å sitte der. (De andre mente hjorten ville sky området….) Morgenen startet stille med jevn fin vind fra sør-vest, noe som var bra for alle postene.
Martini hadde 2 ungdyr i skogkanten rett på andre siden av myra, men klarte ikke å få dem så klare att han kunne skyte, litt senere kom det enda et ungdyr på akkurat samme sted, men heller ikke denne viste seg fram nok til å ende sine dager.
Samtidig som dette skjer kommer det hind og kalv hos Rifla i nytårnet disse gjemmer seg bak trær, bak hverandre eller snur bakparten til skytteren, og får derfor gå i fred.

Men sååååååå, kommer det et dyr nede i buskasset ca 60 meter unna, dette stopper til bak noen busker. Men ca 30 meter bak kommer enda dyr, og stopper litt bak det første. Der er det et lite hull i kvistene, akuratt nok til å lirke igjennom ei lita 270 kule…. Etter å ha forsikret meg om at det ikke kommer flere dyr, smeller det i hjorteskogen. Fjorhinda går rett i bakken og blir liggende. Det andre dyret blir tydelig forvirret og flytter urolig på seg litt frem og tilbake, men ruser ikke ut. Dyret er nå borte bak en del trær, men bør komme fram igjen på ene eller andre siden. Det går ett minutt uten at noe skjer, da melder jeg ifra via telefon om at jeg har skutt. I det jeg legger telefonen i lomma igjen kommer dyret fram i ei glenne nedenfor, holdet er ca 50 meter og skuddet går. Hinda tegner bra for treff og ruser ut. Jeg går ned for å finne hinda, men finner den ikke der jeg trodde den skulle ligge. For å ikke trø for mye i området blir Hjortefot og hennes 9 måneder gamle Mira tilkalt. Deres første reelle ettersøk. Mira viser stor interesse, og jobber iherdig og sikker i sporinga. Monica oppdager faktisk dyret først, men lar hunden få lov til å gjøre jobben sin. Mira finner hinda nede i en grøft etter bare 40 meter. Jeg er ikke sikker på hvem som er stoltest, hundefører Hjortefot eller hunden Mira.

arnfinn-duble-100909.jpg

Men så starter blodslitet. I år har vi ikke med noen elgtrekk eller annet maskinelt hjelpemiddel for å frakte dyra til vegers. Da sier det seg selv at vi måtte ty til rå muskelkraft. Arnfinn og jeg var veldig glade for å ha med oss en sterk svenske. Når hans 120 kg la seg framover i repet, ble det ikke mye igjen på oss, men så trøtna han også i bakkene. Nå måtte vi ty til noe trinsestyr som gjorde jobben lettere. Det var i hvert fall 3 meget slitne gubber som ankom vegen med hjort nummer 2. Etter flåing og transport gjorde det godt med en god middagslur.

Mens vi vurderte om vi skulle ta noen kveldsjakt eller ikke, kom en fuglejeger som berettet at han hadde til hensikt å gå midt inn i «vårt» terreng for å trene hunden. Vi benyttet anledningen til å postere, Rifla og Martini på Eli-post 1 og 2. Svensken gikk vegen til info-tavla og satte seg der. På tur til Eli-post 1 så vi to dyr, en ungbukk og ei unghind. Vi rakk ikke å skyte, Rifla satte seg her, mens jeg gikk videre til toer-posten, faktisk gikk jeg enda litt lenger enn vi pleier. Det skulle vise seg å være et lurt valg i dag. Oppe i skogen oppdaget jeg «fuglejegeren» i gul regnfrakk beveget seg inn i et vonlig område. Jeg skjenket meg en kopp kaffe som jeg har for vane når jeg seter meg på post, men koppen ble ikke full før jeg oppdaget 2 hjorter på veg utover myra. Avstanden var lang, men de kom jo mot meg så jeg gjorde meg klar med anlegg til et tre like ved. Brått stoppet dyra, og «bukken» sto med bredsida til og inviterte til skudd. 30-06-kula hylte avgårde og fant hjertet til bukken. Den vaset litt rundt, men la seg ganske raskt i det ekstremt våte myrområdet.

webjorn-sumphjort-100909.jpg

webjorn-fjorbokk-100909.jpg

Svensken hadde funnet seg en lur post, for her dukket det opp en diger elg. Denne ble betraktet, men var for stor til kvota vår og fikk vandre videre. Så begynte blodslitet igjen. Rifla kom og Svensken kom. Bukken var betydelig tyngre enn hindene, og jaggu ble turen opp til veien et blodslit. Men tanken på leskedrikk både av ene og andre slaget holdt motet oppe. Bukken ferdig flådd og vel anbrakt inne i Iveco’n ble det tid til litt feiring, ikke til langt på natt nei, for gjengen var tidlig i seng.

11.09.09
Sent oppe i dag, gårdagen river fremdeles i utrente kropper. Regnet siler ned og det frister ikke å gå ut. Derfor koser vi oss innendørs med tanke på 3 dyr på «kjøla». Takket være skikkelig drittvær, kan du lese det du akkurat har lest.eek

Kveldsøkta:

Da er det tid for min favoritt, nemlig kveldsposteringa. Jeg(Monica) var så heldig og vinne trekningen av post og fikk dermed velge først i kveld. Favoritten min er Eli post 1 og dit gikk jeg for første gang alene med GPS som et meget godt hjelpemiddel. Åa var så stor at veien dit fra i fjor var umulig å gå….
      Sekken på rygen,bøsja på skuldera, GPS i handa, radio på øret…barst det nedover skogen, over grøfter og inn på myra der jeg skulle sitte på post. Har ikke før fått satt meg ned før Elgen kom spaserende inn i skogkanten rett over for der jeg satt. Den ante fred og ingen fare, problemet var at det var for mye trer til at jeg kunne løsne skudd på den. Noe ergelig da det med stor sansynlighet var et fjordyr, som vi hadde rett på….confused Elgen forsvant i skogen………. Jeg begynnte å se meg om etter andre dyr i området, men stille var det. Ingen ting å se, helt til klokken lakket og lidd mot 19.30 der rett bak meg på høyre side stod en diger hjort med horn. Jeg skvatt til da det dreide seg om noen få meter unna meg…. hjorten skvatt også og gjorde et lite sprang utpå myra, rett mot meg med bogen. Ett skudd satt der det skulle og hjorten gjorde ett hopp opp og tre steg framover og datt i myra så vannet skvatt. Jeg fekk sagt ifrapå radioen om at hjortefot hadde skutt en bukk, ikke hvem som helst bukk, nemlig en 6 tagger wink cool. JIPPI 30-06 n fungerte bra i år også, må si jeg var ganske stolt over fallet. Det begynnte å mørkne så jeg begynnte med å vomme dyret til de tre staute karene kom for å hjelpe meg. Jeg er langt ifra noen erfaren slakter så jeg var nok meget glad når  Webjørn kom og hjalp megsmile Det var Arnfinn, Webjørn og Mats Erik som flådde dyret og fekk hengt det opp i skogen, da det ble nærmest umulig og dra dyret til base camp i mørket.
Jeg selv måtte returnerte til campen der barna ventet, på mamma.

12.09.09
I dag må Hjortefots bukk fraktes til veien igjen. Vi har faktisk aldri bært kjøtt ut av skogen før…. En ny opplevelse… Nedskjæringen gikk fint og kjøttet ble lesset i sekkene 16+16+16+20 kilo. en overkommelig bør, som vi til egen forundring bærte fram til base camp uten pauser smile 

Senere på dagen tok vi ett lite drev innerst på terenget, her var det ingen dyr. så tok vi kvelden med litt oppvask og rydding.

13.09.09
Morgen luringa i dag ble både lang og interesang (å våt…) Svensken satt på Eli 1 posten og fikk et hall med elg på seg. Kalven hadde vi rett på, men den sto enten bak kua, eller med rumpa til.

Webjørn på Eli 2 så først en bukk, så en større bukk. Men dem har vi jo  ikke rett på lenger confused

Monica hadde ikke fått satt seg nedenfor infotavla før hun fikk se hind med kalv, men disse var for langt unna. 

Arnfinn satt i nytårnet, og så ingenting, men fikk mimret litt fra dubleten tidligere i jakta.

Da det var sett så mye dyr i området rundt Eli postene ble Webjørn og Svensken sittende mens Arnfinn og Tinka tok seg en tur inne i området. Om ikke lenge kom det to hinder med hver sin kalv forbi Webjørn… Inn i området vi jaktet i… Holdet var for langt . Tinka fant dyrene og snudde dem rundt og sendte dem tilbake, men desverre fortsatt for langt fra Webjørn. En runde med Tinka langsmed åa fastslo at alle dyrene hadde krysset denne og var på trygg grunn.

Etter å ha tørket og spist skulle Mira og Monica være drivere for første gang. Vi skulle nå ta området øst for høgspenten og nedenfor veien. Webjørn satt på posten ved åa, Mats Eric satt ved høgspenten mens Arnfinn satt ved veien der han hadde med seg Malene, Marius og Marcus. Barna var i bilen, og Malene var barnepike for Marcus.

Monica satte i gang og etter bare noen få minutter får hun se en hjort som reiser ut.  Denne reiser rett opp og passerer antagelig veien der ingen sitter….

Like etter skremmer hun en hjort til, denne setter god fart og passerer hos Webjørn. Denne hjorten bærer med seg noen små horn og da har vi ikke rett på den.

Litt senere skremmer hun og Mira dyr på nytt. 2 hinder og en kalv denne gangen. Dyra reiser rett mot veien der Arnfinn sitter på post ca 20 meter fra bilen.

Etter bare ett par minutter hører jeg intens kvistknekking nede i skogen, ingen tvil om at det kommer dyr….. Dyra kommer rett imot. Den veien dyra kommer fra har jeg ca 8 meter sikt…. Kan bli hektisk her… Rett før dyra kommer til syne svinger de 90 gradrer. ca 30 meter unna kommer de ut på veien i en forykende fart. To dyr krysser veien før jeg får blunket. Jeg sitter med børsa i skuldra, sikringa av og minste forstørring, men har ingen som helst sjanse for skudd.
Det mangler nå ett dyr, hvor er det blitt av? Jeg varsler om at to dyr har passert, rett etterpå hører jeg noen svake kvistknekk rett nedenfor meg. Noen sekunder senere ser jeg en skygge i veikanten der hinda og kalven kom ut. Børsa er fortsatt i skuldra så jeg finner dyret i kikkerten. Et enslig hodyr gjør seg klar til sprang. Dyret raser over vegen og jeg finner bogen og skyter. Dyret raser inn i noen busker på andre siden av veien og blir borte bak noen trer, så blir det stille.
Jeg tror dyret ligger der, men venter i spenning på Mira og Monica som kommer sporet.

Mira krysser veien og tar blodsporet i roligt og trygt tempo og vi finner hjorten etter ca 30 meter cool

De jublende barna med de store øynene blir hentet fra bilen og slaktingen er i gang winkwinkwink

familie-130909.jpg

14.09.09

raabukk-140909.jpg

Morgen luringa, viser Webjørn  sin fabelaktige kameratreff på denne rådyr bukken, som vi da ikke har på kvota…. så det måtte jo bli med kamera. Her snakker vi om jeger som er stille på post, som mot alle odds klarer å lure frem fotoapparatet og knipse dette fabelaktige dyret smile

Så blir det et lite drev litt utpå dagen; Arnfinn går med Mika, Monica på mellomposten. Webjørn v / høgspenten og Mats v / info tavla. Der kommer det fra Arnfinn på radio et hjortedyr på veg i retning posteringene…. Så knaker det i kvist og braker i bakken, hjortehind voksen suser ut på myra rett ved Monica på post, fint skuddhold, men beklagelig vis har vi ikke lenger rett på ho dyr hjort….cry

Mats Eric Fekk også gleden av å studere hjorte hinda som kom farende forbi i stor fart……..uten å kunne skyte…..

Webjørn på post ved høgspenten såg hind med kalv, bare en liten gløtt i skogen, umulig å skyte.

Et nytt lite drev Arnfinn går med Tinka,  Webjørn sitt ved Åa, Mats Eric ved høgspenten og Monica på familieposten. Nok et dyr løper ut… i retning mot familieposten. Der kommer dyret helt til vegkanten, Monica sitter klar med bøsja…. men der kommer rådyret….. som vi ikke har rett på…. confused