Elgjakt 2010

Jegere på elgjakta 2010

eli-lite.jpgagot2.jpgoda.jpg

Da nærmer jakta 2010 seg smile. og imens kan vi bruke kameraettongue

2_smokser.jpg
Foto: Webjørn

24.09.2010
Dagen før dagen smile
På plass i koia i kveld er: Webjørn, Martin, Caroline, Arnfinn, Monica og Marcus pluss en haug med hunder: Frøydis, Iris, Tinka, Tyra og Minni
Vi spiste indrefillet fra i fjor, og planla morgendagens drev.

25.09.2010
Første drevet i dag begynte i hundshøgda, og gikk videre i grommbiten. Da  det resultatløse drevet var over og vi skulle samles i rådhuset hadde det gått inn 2 dyr ved skjæret inn i Hundshøgda…. Så etter litt mat prøvde vi igjen med Hundshøgda. Der ble det litt klabb før hundene tok sporet etter de to dyrene, og ikke lenge etter er det full los rett innafor Webjørn på posten rett vesta tjønna.Ikke lenge etter får Webjørn se det sjømt i en elg. Han lurer seg ned i liggende, og er kjempeklar når elgen kommer, men stor fart, drygt hold og spredt skog setter en stopper for avfyringa han hadde planlagt.

Martin er på andre siden av tjønna, og ser på peileren at elgen har kurs for andre siden. Han løper ned til tjønna og får se elgen på andre siden, men akuratt som for Webjørn setter fart, hold og trer en stopper for skudd. Han prøver iherdig å forstyrre elgen i håp om at den skal snu tilbake mot Webjørn, men den er nok for hardt presset og bare langer ut enda hardere og inn på annet terreng….

Etter litt matematikk finner vi ut at denne elgen ikke er en av de to som kom inn etter at vi hadde første drevet. Martin bytter hund, og Iris finner spor etter to dyr som de sporer nordover langs med storflata. Iris blir sluppet, og det går ikke lenge før dagens andre los runger i skogen. Det løsner etterhvert og reiser nordover oppe i Kukkora. Iris gir seg etterhvert og vi omposterer før vi går på med Frøydis på sporet. Hun når antageligvis ikke igjen elgene og vi går igjennom resten uten å finne noe mere. Så er det kvelden med mye god mat og litt drikke cool

26.09.2010
Etter en strålende oppladning i går startet vi dagen i dag med et drev i Kukkomak.
Iris, Frøydis og Tinka reiser alle ut i søk. Frøydis og Iris var innom en gang før dem reiste ut i vill fart, siste peiling på Astron viste at dem var to åser unna…..
Tinka jobba iherdig i rassådalen, og finner etterhvert elg oppunder høgste synnste Kukkomak. Elgen tar ut på direkten, over høgste , så ned mot Satan’e perkele. Der blir en godt voksen okse observert i godt driv nørst på myra. Spredt tettskog og dryg avstand forhindrer skudd. Elgen fortsetter rundt hele og er så vidt framme på perkele, men dit hadde ingen rukket… Martin og Caroline som gikk med Iris og Frøydis var like ved, men kom litt for sent. Så gikk det videre mot Tårni tårni, men desverre like ovenfor flata. resten forteller en lykkelig skytter smile

Skytteren forteller:
Da jeg som vanlig kommer to til tre timer etter de andre på post… Blir jeg først dirigert til stallen, for å lytte etter los. Det er helt stille der, så sier Martin at jeg må skynde meg i falltårnet, tror elgen reiser dit imot. Fort går det, og jeg sitter i tårnet etter kort tid…. Da kommer Martin på telefon- kut (reis) så fort du kan til «Kongen» der kommer Elgen. Jeg tenker; ja ja det er nå spennende, når jeg farter fra post til post wink Kut så fort du kan sier Martin igjen, jeg kommer meg ut av bilen tar med bøsja m/patroner og går i veg… Jeg tenker at jeg må gå forsiktig, så jeg ikke skremmer Elgen om han skulle komme. Etter å ha gått ca 200 m ringer Arnfinn; å lurer på hvor jeg befinner meg. Da sier jeg at Martin har sendt meg til Kongen, greit det sier Arnfinn, gå dit du så skal vi andre diskutere hvor vi skal plassere oss. Det har seg nå slik da, at jeg ikke har radio kontakt med de andre, fordi jeg er for langt unna dem… Så går jeg 40-50 m lenger oppover mot tårnet på Kongen, da plutselig fra intet kommer det sluntrende en Elg fra oven….. Tja fra nord el sørvest el nord øst vest jaja ikke så farlig, vårt terreng iallefall..Hm den har taggereek en liten på høyre side, så en lang ++ på venstre side. Jeg kommer til at det må være en voksen okse.. Han kommer nedover i retning meg, jeg har stoppet opp og gått ned i kne stående. Jeg ble nok litt for lita, kunne ikke se Elgen i Kne stående, gikk så opp i stående og i en fin åpning fyrer jeg første skuddet med reservebøsja, Elgen endrer adferd, og han kommer på skrå, enda mer rett i mot megcool Jeg er noe usikker, så jeg fyrer på to til… Da legger han seg rolig ned og jeg pustet lettet ut og tenkte smile…… Hjeeeelp» ingen» hører meg på radioen…!!! Jeg fomler noe forferdelig med telefonen før jeg får ringt Arnfinn og fortalt at jeg har skutt en okse. Jeg går frem til Elgen og skyter ett dø-skudd i nakken for å være helt sikker på at han ikke lider unødig.frown
Ups ! Følelsen er rar, dette er første Elgen jeg har skutt i Trysil, det er jammen den første Elgen jeg har sett her også, ivertfall i live. Så ble det bålbrenning og mat, for den som ikke har lagt igjen alt utstyr i bilen……. Så var det slakting, HM!! ja da må Martin og Webjørn være instruktører igjen, jeg fikk prøvd meg, men den seige Elgen var ikke enkel å bryne seg på… Ble nå omsider ferdig, så Elgar kunne bringe han til vegen..Ble levert på Bergeberge kjøttmottak og han veide 198,8 kg smile Jeg tippet på 190 kg og var kveldens nærmeste i tipping på vekt også……winkbiggrin

HJORTEFOT  (Monica)

Monica-okse-2010-01.jpg
Monica-okse-2010-02.jpg

27.09.2010
Litt av en dag…..  eek

Dagen skulle starte med ett drev i Sørli-Østli området. Alle postene var på plass mens Martin skulle gå med frøydis lengst øst, mens Arnfinn og Tinka skulle gå lengst vest. Det gikk ikke lenge før Frøydis tok ut i stor fart, det gikk rundt brennevinsmyra og rett mot Arnfinn. Midt i tette skogen står Arnfinn,og der kommer det ett rådyr i stor fart. like etter kommer Frøydis. Arnfinn får stoppet henne og avtaler å ta ho i band ned til vegen, også møte Martin der. Martin gikk ned til bilen, men den var punktert. Frøidis ble levert til Monica, mens Martin tok Iris ut av den punkterte bilen og gikk med henne isteden.
Iris slippes og reiser ut i stor fart, også hun i en stor bue rundt Brennevinsmyra…….. Etterhvert kommer Martin og Iris på spor som går nordover, sporet er nok gammelt og vanskelig å følge. Etter hvert gir Iris opp, de finner heller ikke noe annet på tur frammover mot midtre tårnet. Tinka og Arnfinn bruker også litt tid i rådyrsonen, deretter ett besøk oppi vegen og husa. Så videre uten noe spenning før de nærmet seg nordre tårnet. Her reiser Tinka antageligvis på de samme sporene som Iris var på tidligere. Rett opp for nordre tårnet så det ut som om Tinka vr på tur tilbake og holdet ble kalt inn igjen. Men neida…. ho snudde igjen og økte farten. postene måtte sette seg ned igjen. Tinka nådde ikke igjen elgen/elgene og kom etterhvert tilbake.

Så var det tid for mat og drikke i rådhuset. Der fant vi ut at vi skule ta et drev i Kukkomak.
Postene ble plassert ut: Eli på tårni tårni, Webjørn og Oda på perkele, Ågot på satan’e perkele øst og Monica og Marcus på sten has far. På tur ut fikk vi melding om en elg som hadde gått inn ifra nord, og ene hundekaren ble sendt dit isedenfor åskulle gå ifra sør. Arnfinn med Tinka og Tyra vagte da å gå inn på flata innafor traktorvegen og avvente litt der. Martin slapp Frøydis på sporet i nord. Frøydis reiste ut men i liten fart, og om ikke lenge returnerte hun. Så kommer Ågot på radioen om at hun har sett en liten okse, uten at hun fikk skutt. Det blir da så at Martin skal gå opp til brennevinsmyra da elgen hadde kurs omtrent dit. Arnfinn, Tinka og Tyra følger Frosktjønnbekken oppover for å å finne igjen elgen og kanskje få en bra stålos. Midt mellom satan’e perkele og toppen på Kukkomak reiser Tinka ut og dermed startet en runddans uten like…
Tinka gikk to runder rett foran satan’e perkele, så to nye litt større runder, litt hit og litt dit på ett lite område. Men ingen los ble det, elgen oppførte seg nesten mere som en hare enn en elg…så reiser de ut rettning snurrumyra, ett parhundre meter, så dreier det rett østover. Etter å ha passert høgste svinger det sørover. Arnfinn og Tyra er litt lengre sør på høgste og forflytter seg raskt over på østsiden. Ingen elg blir observert, men Tyra tar ut i stor fart. ho reiser litt sørover før det svinger mere mot øst, nå svinger det nordover og ned mot myra. Langsmed myra nordover og etterhvert over dene i rettning Monica som sitter som den eneste på denne siden. Rett nedenfor Monica kaster elgen sørover igjen, og her snur Tyra. Arnfinn ser dette på peileren og aner at elgen vil komme på Carotårnet, men det sitter det ingen. Han er omtrent rett opp for tårnet, riktignok på toppen av åsen, men tar bena på nakke og løper nedover det forteste han er god for. Han blir tatt igjen av Tinka på tur nedover lia og sammen nærmer de seg myrkanten ved Carotårnet. Der braker det i kratter og det blir noen hundeglefs der de møter elgen, desverre 40 meter før de når myra. Ett siste byks over bekken og noen kjappe sprang ut på Carotårnmyra, men for sent. Elgen var forduftet. mad Tinka reiser etter rett sørover. Monica får beskjed om å flytte seg til Carotårnet, men det blir raskt endret til bjørnmyrveg avkjøringa. Martin har nå løpt ned berget fra snurrumyra og nærmer seg også vegen. Tinka krysser Frosktjønnbekkvegenmen snur etterhvert og kommer tilbake. Martin kommer seg i bilen og virrer litt rundt før han snur og reiser dit han kom ifra for å hente Frøydis som har kommet seg til vegen. Arnfinn og Martin møtes etterhvert på Frosktjønnbekkvegen der Tinka har reist ut på nytt, Martin finner sporene med Frøydis og hun slippes på sporet. Tyra kommer sporene sine tilbake og møter Arnfinn i Frosktjønnbekkvegen.

Skytteren forteller:
Jeg (Monica) og Marcus parkerer bilen i krysset ved bjørnmyrvegen. Jeg får beskjed på radioen om å passe ekstra godt på, da hundefører mener at det er Elg på tur.tongue Jeg ser ikke langt opp i vegen, så jeg spør hundefører om hvor langt opp fra vegen Tinka kommer. Får da beskjed om at det kunne dreie seg om 200 meter. HM! Da må jeg lenger opp i vegen for å ha noen mulighet «tenkte jeg». Jeg rusler sakte og så lydløst jeg bare kunne, imens lekte Marcus seg i bilen…uten bilnøkkel…..Gikk ca. 100 meter  oppover vegen, så fikk jeg høre noe knasing i skogen, var ikke sikker på hva som kunne «dukke»fram..Jammen winkder kom en Elg… opp med rifla for å se hvilket dyr det var…. kunne ikke se at dyret hadde gevir, alene kom dyret og lite var det. Jo dette dyret har vi rett på… Så kom skuddet Pang…..Pang, ikke så bra skutt,crykort avstand var det nå også…..Dyret fortsatte, og det tredje skuddet ble avfyrt, men den seigliva Elgen fortsatte i retning sørover. Da løp Frøydis nedover vegen, så jeg fikk ropt på henne,så hun kom opp igjen i en vill fart, og løp etter den påskutte Elgen. Arnfinn var da i bilen hos Marcus. Martin hoppet i bilen og kjørte i retning der Frøydis skulle stå, antagelig med den påskutte Elgen. Yes! kom ut av bilen var det stålos, Martin sniker seg innpå losen og fyrer to skudd på Elgen, da ligger den der…. En Fjordokse med bitte små pigg- umulig for meg å sjå, men den har vi jo på kvota så det vart en happy ending på dagen. Vi fire som var ved Elgfallet, Martin, Arnfinn, Jeg(Monica) og Marcus tente opp bål, og begynte å slakte, til de fire andre kom etter. wink

Monica-Martin-fjorokse-2010-01.jpg
To glade skyttere smile

28.09.2010

Lite å berette….

Kvile-2010-01.jpg
Uten god mat og drikke……

Langweekend med ”stang ut” Vi ankom Galåsens jaktherligheter allerede torsdag ved høgstdags. Martin var litt foran meg i løypa og hadde registrert spor etter to dyr ved stallen. Han slapp Frøydis rett i sporet, og når jeg ankom, dro jeg oppover Omplamveien for å postere. Sto ikke lenge her før jeg skjønte at en forflytning måtte til. Like før dette hadde Martin forsøkt å smyge innpå losen, men gikk nok innpå litt for raskt. Losen hadde ikke riktig ”satt seg” ennå. Det var bare den ene av elgene som sto i losen, den andre hadde nok stukket vekk fra fienden. Martin så elgen på kort avstand, men ikke nok til å bedømme om det var dyr av rette slaget. Restkvoten er voksen ku og to kalver. Jeg dro nedover igjen og stoppet like før ”6-2”-posten” for så å gå den sisten strekningen, så på GPS’n at jeg måtte gå enda litt til, gikk 10 meter for langt og returnerte disse meterne for å få en gunstig plass. – Der hørte jeg dyret komme og var klar til avretting – posisjonen kunne ikke bli bedre i mitt hode. Nå var det egentlig bare å la kula gå, men losingen opphørte, og ingenting skjedde før Martin opplyste på radioen at NÅ passerer hunden veien. Jasså? Jeg snudde på hodet og rakk akkurat å se beina på elgen som passerte over veien 100 meter unna. Det var som pokker … Rakk ikke å se hva slags elg det var engang, desto mindre å sende noe dødbringende skudd. MEN hvis jeg hadde blitt stående 10 skritt lengre vest, hvor jeg først stanset, ja, da hadde sjansen vært betydelig større. Ja ja, skal ha en sjanse elgen også. Losen dro videre nedover til kjelkmyra hvor det gikk litt fram og tilbake. Vi så ett glimt av dyrene før de forsvant ut på naboterrenget. Her sto losen i mange timer uten at vi kunne foreta oss noe som helst utenom å se på GPS’n og vente. Til slutt ble det losing i sju timer før hundene vendte tilbake til sin eier. Da var det mørkt. Vi hadde en særdeles hyggelig kveld i koia sammen med Ida, Elias og Cecilie. Fredagsmorgen måtte Martin først få avlevert unga i barnehage og skole, imens sjekket jeg spor i veiene. Jo da, det hadde gått inn elg oppi Oplamveien. Her slapp Martin Frøydis løs på sporet. Jeg satt på posten som etter hvert har fått navnet ”Dronninga”. Måtte jo få det navnet ettersom den andre ”bankersposten” heter ”Kongen”. Frøydis fant dyret som syntes dette var ei fandenivolskt bikkje, la ørene til nakken og satte opp farten rett østover. Jeg kastet meg i bilen og kjørte i samme retning og fant en vonlig post. Men, for sent. Elgen passerte grensa vår og forsvant over elva til Nordre Nesvoldbergsteig, tilbake over elva og inn på terrenget til ”Nesset”. Her var tidligere jaktlag ferdige med årets avskyting, og vi fikk klarlagt at vi kunne få jakte her i dag. Her var vi like innpå flere ganger, men til slutt forsvant elgen over elva igjen og vi kunne bare hente Frøydis og begynne på nytt. Ja ja, skal ha en sjanse elgen også. Det ble et lite forsøk på et annet spor som vi hadde registret på morgenspaninga. Dette ga heller ikke noe resultat. I løpet av kvelden fikk vi forsterkninger fra Folldal, Eli og Ågot kjørte gjerne 600 (!) kilometer for å jakte i to dager. I Tillegg hadde vi med oss Terje. Vi startet dagen som vanlig med å sjekke spor. Jo da, det ser ut til at det begynner å bli litt mer fart på dyra igjen. Pirsen hadde sett helt ferske spor etter Gaupe. Vi hadde registrert spor etter både jerv og hjort. Og så var det elgen da, den vi virkelig er på jakt etter, de hadde også vært utpå i løpet av natta. Martin slapp Frøydis oppi Kukkoratraktene og så sannelig, i den såkalte ”grombiten” sto Martin og pratet i radioen mens det braket skikkelig rett bak ryggen hans. Han slapp radioen, reiv av ”kondomen” på kikkertsiktet og svingte seg rundt, men bare 15 meter unna forsvant elgkua. Den eneste skuddbare flekken var kuas rektum, men det fikk heller være. Skal ha en sjanse elgen også. Kua hadde stor fart, og rett etter fulgte fulgte ”Galåselgens skrekk” Frøydis. Hun har etter hvert blitt en meget flink laushund. Jeg så på GPS’n at dette bar utenfor postrekka og skulle skynde meg bort på ”elefanten” for å gi kua en velkomstklem. Men – mens jeg kjørte litt fortere enn den farten som skulle være forsvarlig, kom jaggu elgkua opp på siden av bilen. Naturlig reaksjon når det oppstår en faresituasjon i trafikken er å tråkke på bremsen. Der kom a jaggu, og passerte like foran bilen, mens jeg bare bremset, rattet og måpte. Det siste jeg så av dyret var det samme rektum som Martin nylig hadde beundret. Så bar det videre, postene ble kalt inn og igjen måtte vi få klarert ”Nes-terrenget”. Takket være greie og reale grunneiere ordnet dette seg også i dag. Vi plasserte oss ut etter beste evne på ukjent terreng. ”Jeg steller meg opp på denne høgda her” sa Terje. Nei, kjør helt til snuplassen anmoder Martin. Jeg velger å gjøre historia kort, og forteller at kua kom farende over høgda hvor Terje ønsket å stå. Deretter bar det over elva og borte var kua med det rektumet. Ja ja, skal ha en sjanse elgen også. Et eftasdrev ga heller ikke noe resultat. Søndag, på selveste farsdagen, synes jeg gjerne jaktguden kunne være grei med oss. Jeg ba om at vi endelig kunne få lykkes, kanskje aller mest for å glede disse som hadde kjørt i milevis for å se og skyte skogens konge. Vi plasserte oss ut med Eli på Kongen, Ågot på Dronninga, Martin oppi Kukkora, jeg i Granli-krysset, mens Terje slapp jemthunden sin på spor etter 2 dyr som hadde gått inn ved fiskeløskjønnet kvelden før. Etter en del sporing og søk, tok hunden ut den ene av de to elgen oppi Granlivegen. Etter litt hit og dit dro elgen fort sørover. Stakkars Ågot fikk ene beskjeden etter den andre; pass på pass på, retning til deg, pass på. Selvsagt sitter en nyutdannet ung jeger og passer på. Der kommer jammen elgen, hun løfter våpenet i skytterstilling og er klar når elgen nærmer seg på den store hogstflata hun sitter på. Nå snart, nå snart. Der stopper den jammen på ca 120 meter. Børsa i armkroken, nå skulle snart hennes første elg bli liggende. Tidligere har ungjenta skutt 3 reiner i folldalsfjella. Nå var det bare å finne igjen dyret i kikkerten da, men neigu, der så hun ingenting, en snøklump hadde forvillet seg på det fremste okularet, og alt hun så var bare tåke. Jeg skal ikke si hva det heter det siste hun så av elgen. Ja ja, skal ha en sjanse elgen også. Jeg fulgte med på GPS’n hvor hunden var og hastet til øvre foringa, hvor dyra som regel passerte når de kom fra denne kanten. Jeg var for sent ute. Dro videre til nedre foringa – for sent ute, igjen!! Skal vel ha en sjanse elgen også. Så var det på’n igjen. Pirsen hadde tipset oss om ferske dyrespor ved døbbeltløpmyra. Her slapp vi jemten til Terje, men vi skjønte etter hvert at disse dyra nok hadde passert retning Slottmyra, så vi flyttet postene og slapp Frøydis. Her er det ikke langt til naboterrenget, så vi fryktet nok at dyra var der, men det er da lov og håpe… Det ble los i løpet av ett minutt eller to – akkurat på grensa. Men det flyttet seg ganske fort over til naboen. Vi ventet og ventet på at de skulle komme tilbake, det gjorte de. Frøydis returnerte til oss mens elgen passerte inn på vårt terreng igjen like etter at skytelyset var borte. Ja ja, skal ha en sjanse elgen også. Jaja, det var ei koselig helg, med mange opplevelser, men en kan vel si at det har vært ”stang ut”, men vi er fremdeles fulle av pågangsmot og godt humør. Det er i hvert fall elg på terrenget, og snart kommer vel også den nødvendige flaksen som alle jegere må ha.

Tekst: Webjørn

8/11-10

PB080275lite.jpg

Unga må også få være med og se på hva Mamma og Pappa driver med når vi er borte om høsten…
Dette var en av de siste dagene uten snø på bakken..

28/11-10

PB28033311.jpg

Etter mye stang ut og nestesjangser så snudde hellet litt på seg..  Vi gikk noen «støpper» over på strategiske plasser dagen før, da var det ingen fæler der. Men dagen etter hadde en enslig kalv spasert over «støppa» vår… Jeg slipper Frøydis som drar i stor fart etter sporet. Etter en liten stund så er det los på kalven! Rifla kuter att og fram på høgste v «toer» posten, Når han var på østsia som kom selvfølgelig kalven på vestsia… Men etterhvert så får Frøydis stopp på kalven slik at jeg kunne lure meg innpå å sende e kule gjennom lungene på den!!
Tekst og Foto: Martin

3/12-10

ifone_528lite.jpg

Mere fart i elgen nå! To mann og to hunder på jakt, vi kjører en tur oppi omplampvegen for å se etter fæler… finner ingenting før vi nesten kommer ned igjen, da har det kommet ku og kalv over vegen mens vi var og snudde! Vi slipper en ung jæmte som drar på sporene. Vi haster oss videre og setter en på 6-2 og jeg drar til krysset v tannpirkeren. Står ikke der mer enn to min før jeg hører uttak smile Det går ikke lang tid før kua og kalven komme til syne for meg, jeg slipper et skudd mot kalven som resulterer i en rask død. Kua hadde ingen planer om og stoppe så skudd mot henne var ikke aktuelt… Etter at vi har vommet kalven så slipper vi Frøydis etter kua, det blir los men vi klarer ikke og ta den smarte kua før ho har gått til naboen… Men vi har da fått en så det er jo helt topp biggrin
Tekst og Foto: Martin

17/12-10

desember_047lite.jpg

Det lakker og lir mot jul no! Vi har hatt flere elg om hender og hatt flere nestensjangser de siste dagene. Vi blir enige om at vi skal ta det første dyret vi ser uten horn… Det har gått et enslig dy fram og tilbake v Stenbekken, vi slipper Frøydis. Det blir los nesten helt nede v Grøna men elgen ville ikke over den så den snur og drar over på Hundshøgda og vider en runde ned på Kjelkmyra før losen blir gående mye saktere, Kommer over Tannpirkeren og går mot Stallen! Der står’n Far klar med sin Tikka T3 wink
Vi har elgen mellom oss nå! Spenningen stiger når jeg ser at elgen er på tur opp mot han Far… Så kommer meldingen på radioen at jeg må passe påsmile Etter en titt på gps’n så skjønner jeg at elgen vil komme nære krysset igjen! Setter meg ned på kne og ønsker en enslig kalv velkommen!! Der Vart jakta slutt for 2010!!

farogmeglite10.jpg

Takk for i År! Vi sees neste År!!!
Hilsen Jaktsjefen og Nk…..

Tekst: Martin
Foto: Webjørn