Elgjakt 2015

Så er det snart elgjakt igjen! 

jegernelitevilt.jpg

Om 33 dager sitter vi i koia, første drevet er ferdig planlagt og postene er trekt. 

 

 

24 September 2015

 

No har klokka åt jaktsjefen ringt! Klokka er 05.45-  det står to fem punktum null ni punktum to null en fem på telefon hass. Det er da «julekvelden» hell kall det «1. juledag». 

De fleste i koia har rakne i og fått på seg klea, maten har dem fått både inn og ut.. Kaffedrekkara har fått i seg kaffen, hundskara og jaktsjefen har vurri ut for å sjå på røken tur pipa! Er værtrekken som vi hadde tenkt når vi planla drevet ? Skulle vi gå fra nord hell fra sør? 

Det vart som vi hadde tenkt ut, været vart som yr.no spådde, yr hadde rett i dag. 

 

Det er en spesiell stemning i laget når jegera starter opp bila sine en etter en utpå tunet. 

Hunda skjønner hø som skal skje, dem er ittno kranglete med å komma inn i bilen no lell,  dem hopper rett inn! Så drar vi en etter en på e lang rekke med biler. Bortover vegen danser høstgult løv rundt hjula på bila, 

Alle er spente på hva dagen og mørran bringer, Spenningen sittrer i krøppen allerede! 

En del av oss ankommer vegenden oppi Hakkara, Alle er helt stille, vi skyv at dørene så det itte blir unødig bråk, for æljen kan stå like bortpå her! Det eneste bråket er det hunda som lager, dem vil i veg å finne æljen! Dem ville egentlig i veg førrige vekku. Dem vet hø som skal skje no, dem kan bare itte komma fort nok ut tur bandet han far høld i! 

«Buster» det er Propellen, buster svarer. 

Da er jeg på plass sier Ellen kviskende på radioen, vi kan høre spenninga i stemma hinnes! 

Greit, sier jeg, ho er full den siste på post Rifla så da kan vi full sette i gang! 

Skitt jakt svarer Rifla. 

No kan vi bare drømme i natt, for det er i mårrå jakta starter! 

elgfall_kalvgrav_lite.jpg

Skitt jakt ønskes fra Martin!

 

25.09.15

Da var dagen der. Som alltid er spenninga til å ta og føle på. Første drevet ble i Hakkara, noe vi har innført som tradisjon nå 🙂

Her lot ikke spenningen vente på seg, Hundskara hadde ikke gått mere en tohundre meter før første dyret ble jaget over til naboen. Fem minutter etterpå reiste dyr nummer to inn til naboen og det ble en biltur for å hente inn igjen Frøydis som har påhengelighet langt over Laika gjennomsnittet…

Litt lengre uti drevet braket det forbi Martini, her passerte flere dyr. Det gikk inn og ut av terrenget vårt før det bar nordover i jevnt driv. Innen Buster og Martini nådde igjen Frøydis var en okse felt på og av naboens naboterreng eek

En elgskytter forteller:
Jeg gikk inn til post sammen med Mikkel og fortalte at vi måtte gå stille fordi det kunne stå elg på hogstflata. Og ganske riktig;  I enden av hogstflata sto det et enslig ungdyr. Jeg siktet og hadde en god mulighet, men så snudde den seg. Elgen gikk den vegen Mikkel skulle gå for å komme til posten sin. Han smøg seg bortover mot vinden, men elgen forsvant inn i skogen. For en spennende start på årets jakt. Og særlig artig var det, siden jeg ikke fikk meg meg første dagen i fjor.  

Jeg inntok posten min og fulgte spent med på GPS. Bris var på tur mot meg på nytt og på 255 meter, hadde hun stålos. Den flyttet seg nærmere. 241 meter, 224 meter, 198 meter. Jeg skjønte raskt at dette kom tilbake til samme plassen som jeg hadde siktet på dyret tidligere og fant en god skytestilling.

Bris og elgen kom nærmere og nærmere ut på flata og jeg hadde god tid til å sikte før skuddet gikk. Nå hadde jeg brukt et par timer på å tenke på sjansen jeg hadde latt gå fordi jeg ikke syns jeg fikk en god nok skuddsjanse. Det var derfor en ekstra god følelse å kunne bruke god tid på sikte og rett avtrekk. 

lena-kalv.jpg

Juhuuu 🙂 Et herlig drev. Resten av dagen gikk uten nye kontakter med elgen.

Nå har alle spist, og det er like før roen senker seg 🙂

26.09.15

Det finnes gode postjegere. Slike som ikke sovner på post, og som er årevåkne selv når hundskara ikke melder «pass på, pass på det er uttak» (Som om postene ikke skulle passe på når de hører losen…)

Morten sitter på sin stol «der elga kjem»  han aner en liten bevegelse langt oppi skogen. Adrenalin frigjøres, håra i nakken reiser seg og det går et lite kaldt gys gjennom kroppen.

Jammen kommer det en elg rett i mot, men været står feil vei og elgen blir var faren og vinkler på skrå fra Morten. 

Det er tre hunder, en hundskar og ei hundsdame oppi åsen, men elgen har nok bare fått en forsiktig dytt, for den har det ikke travelt. Når den kommer ut i skogsbilveien stopper den jammen opp og stirrer forundret i retning av den skumle lukta.

Morten sitter stødig og har elgen på passelig avstand. En blyfri kule suser avgårde og treffer lungene som den skal. Et oppfølgingsskudd følger etter på samme sted og skadene er massive.

morten-lite.jpg

 

Før dette hadde vi gjort unna et skift som gikk akkurat like godt.

Bris tok ut elg på en flekk vi på våre gps’er har kalt vonlig innpå Kvitsandbrenna. Det gikk i stor fart inn mot grombiten. Bris blir såpass bak at ho snur, men elgen fortsetter igjennom grombiten og kom ned til Kongedoen. Der ble det bråstopp etter at vår nyeste jeger Alexander på kort avstand plasserte to perfekte skudd i bogen. Dette var hans første voksne okse, og trofeet havner nok på veggen. smile

alexander-okse.jpg

 

 

27.09.15

I dag har det gått litt tråere, men vi fikk fart på ei ku oppi Kokkamakk. Ho prøvde seg ut ved kvilparken, men der sto et helt jaktlag og stirra på ho. Ho ante uråd og tverrvendte. Martini hadde kua på fint hold i lang tid, men kukvota er fylt, så da fekk ho gå eek

 

28.09.15

I dag har vi hatt tid til å skrive det overstående, og det er ofte et tegne på en rolig dag…