Reinsjakt 2013

 

Reinsjakta 2013

 

Reinsjakta er godt i gang i Folldal. Det har vært lite dyr i forhold til de senere år. Men mange har da vært innom, og gått rett i mosen. På slutten har dyra vært mest på Oppdal-sida.

 

I dag (1. september) Var Elias, Tage, Martin, Oda, Ågot, Haldor og jeg i området Fundhøa – Langhøa. Det så dårlig ut med dyr, fjella var snøkvite på toppene. Etter hvert ble det «nok» for de minste, og Martin tok de med nedatt til bilen.

Oda fortsatte sørover Fundhøa og fikk plutselig en skadet småbukk på 50 meter. Den var tydelig skadet, og Oda avsluttet den lidelsen med ett velrettet skudd. Jaktopplevelsen var fin. Men dyret ble vraket. En uheldig jeger hadde plassert et skudd for høgt i bogen, og her var det blitt betennelse og «dritt».

odarein.jpg

 

Ågot og Haldor gikk fra Døllia mot Langhøa og fant Simle med kalv. Det virket til å være kun disse fire individene i området i tillegg til noen sauer. De lokaliserte dyra flere ganger, tok hensyn til vind og gjorde en flott ansmygning mot dyrene. De måtte gå krok forbi bjellesauen for å ikke skremme denne, krøp seg framover moserabbene, forbi steiner og viekjerr, fram mot kanten hvor de fikk øyekontakt med dyra. Ågot foran med børsa klar for jobb, mens Haldor fortsatte å filme. Plutselig var bredsiden tydelig og første skudd ble sendt rett i over frambeinet, likeså med dyr nummer to. Dubleen var et faktum.

gotrein.jpg

 

Det ryktes fort blant de andre jegerne i området at det var felt tre dyr, og mange håpefulle jegere strømmet til området for å se om det var flere dyr. Men var det det? Neppe.

 

 

Helga etter tar Oda turen enkomst fra Oslo til Folldal for å se etter flere Rudolfer, hun mangler jo fremdeles sine to dyr; simle og kalv. Vi går oss omtrent i hjel på lørdag, men kommer ikke på skuddhold. Søndag dra Oda ut alene, først til Fonnhøa for å kontrollere reinstrekket der, minimalt. Hu n går videre inn i Steinhøa, og oppdager plutselig simle og kalv – akkurat de kortene ligger jo i sekken cool. Ho smyger og kryper i nesten to timer og kommer i stilling, bortsett fra at dyrene har lagt seg ! Du skyter ikke da! Som ved bruk av startpistol spretter både simle og kalv opp fra hvilestilling. Oda er klar, og det smeller på simle og det smeller på kalv. To lunger er perforerte og kortene i sekken er oppbrukt. Gratulerer Oda, du gjorde en kjempejobb.

odasimleogkalv.jpg

 

 

 

Å nei, for en dag. Gikk så mye i går at vi skulle bare ta en bitteliten tur i dag, men når dyr er registrert glemmer en fort gårdagens slit. Eli og jeg gikk inn fra Storvollen, forbi Kolla, mellom Grønbakkhøa og Steinhø, til vi plasserte oss i ei slukt inntil Sletthøa. Her fant vi att normal kroppstemperatur, og fikk lesket oss med kaffe og te.

 

Vi registrerte aktivitet som tydet på dyr i Sletthøa og Eli gikk på speiding mens jeg ble sittende.  Eli registrerte en flokk på ca 150 dyr og jegere i aktivitet. Fra der jeg satt oppdaget jeg en småflokk bak Eli og gikk derfor dit, snek meg sakte framover og var ganske trygg på å komme på skuddhold. Men nei da, noen turgåere hadde nok skremt flokken. Til alt hell oppdaget vi dyrene igjen lengst øst ved Knartan, der ble de etter hvert påskutt og trakk seg tilbake i Sletthøa.

 

Jeg kom meg tilbake til der jeg tidligere hadde fordøyd kaffen, mens Eli informerte meg om hvor dyra befant seg. Fikk beskjed om at jeg måtte gå ned i dumpa og opp att i fjellsida (uff, «må» jeg?) Vil du skyte rein eller ikke? Godt oppi fjellsida: nå snur dyra, du må nedover igjen, herlig å gå nedover. «Nå må du finne deg et lurt gjemmested, dyra er like bak den vesle åskammen». Ok, en liten fin stein akkurat der. La meg ned og ventet. Egentlig var dette litt rart: sprang opp, sprang ned, krøp, smøg uten å ha sett et eneste dyr på lenge. Godt med samband. JEG var klar, og (dæven) der kom en rein tilsynet og flere fulgte etter, men det var nå langt ja. Bare å vente og håpe de endrer kurs til det positive for meg, det var ingen mulighet for smyging her. Tålmodig må man være. Så at værsimla glante oppover mot meg mens jeg holdt blikket stivt rettet mot dyra, blunket ikke og nesten pustet ikke. Etter en liten stund begynte dyra å bevege seg – i min retning. Bare kom, jeg var klar. Etter å ha jaktet såpass lenge, minker kravene på dyrets størrelse, nå var jeg mest opptatt av å bli ferdig. Plutselig sto ei simle med bredsida rett mot, og dermed smalt det fra T3’n. Så at det var et bra treff, men tvilen kommer bestandig; var det et godt treff eller ikke? For å være helt sikker, sendte jeg et skudd i nakken og simla mistet både sans og samling, og ble liggende i stabilt sideleie. Mens jeg fulgte flokken oppdaget jeg en kalv som haltet på et bakbein, men fikk aldri tak til å fri den fra lidelsene.

 

Utvomming, flåing og partering gikk på en time, jammen er det godt å være to ved en slik anledning. Kjempestor takk til Eli som både loset meg til riktig sted, hjalp til med slakting, og ikke minst bar halve dyret de nesten seks kilometerne fram til bilen. På kvelden ble det feiring og avslapping i raumabadet-

 

webjornrein.jpg

 

 

Webjørn