25. September
“Julekvelden” foreløp som seg hør og bør, med indrefilet fra fjorårets elgfall,litt akevitt og øl. Senere en liiiiten dram og de spente jægerne sovnet tidlig, i håp om at storoksen skulle komme like utenfor tråkorset klokken 06.00.
Joda, alle var ute av koia før hanan gol, turde likkson ikke foreta oss noe utradisjonelt. Støkte “grombiten” uten resultat først. Skal ikke ta alle detaljene for dere, men i Flensjøåsen fant vi elg. Ku og kalv prøvde å passere hos Magne, kua forsvant men kalven ble hindret av en 30.06. Det ble et interessant ettersøk, men til slutt klarte Martin å avslutte kalvens liv på denne jord.
Transporten fram ble litt av et blodslit, men hva gjør man ikke for å skaffe mat til kommende vinter. Terrenget var så bløtt at det var utenkelig med vår egen gråtass, “elgtrekk” ble innleid og transporten gikk knirkefritt til vi hadde igjen 700 meter. Da røk kjede og mørkret falt på før vi ikke fikk reparert. Sterke krefter klarte faktisk å hand-dra elgtrekkern med kalve oppå helt fram til Baksetra. Etterpå var det flåing på Enebo og mat på Haugen. Rett i seng i koia klokken to. En innholdsrik, men forferdelig slitsom dag. Det var ingen som led av søvnløshet denne natten.
26. september
Ikke så mye å skrive om egentlig, men vi har da “kranglet” med en elg hele dagen uten at noen har sett den. Vi gjorde et dumt valg da vi flyttet Anders til en annen post, for like etterpå spaserte elgen stille og fredelig 50 meter fra posten hans. Elgen ble etterfulgt, men til ingen nytte – gått over til Flensjøåsen før vi hadde satt ut postene. Det ble tidlig kveld også i dag. Både for bønder, sjåfør, snekkere og kontorfolk er det litt uvant å være ute hele dagen. Søvnen tok oss tidlig.
27. september
Ikke noe elgfall i dag, men spennende var det likevel. Martin så elg i Flensjøåsen, og et glimt i et dyr mellom vegen og Flena. Litt festlig i koia på kvelden for å se om det skulle bringe jaktlykke dagen der på.
28. september
Alle “startet” i normal tid, selv om noen var grøvere i målet en til vanlig. Støkket først nedved Flena uten resultat. Nei, nå vil vi ha elg, og da er det størst sjans i Flensjøåsen mente vi. Vi posterte på østsiden for demme opp mot naboene, Bedre å miste elgen på eget tereng enn til naboene, selv om det er trivelige folk.
Sjøl satt jeg på en post men navnet “stolen” selv om den har rast sammen for mange år siden.Arnfinn og Martin gikk i åsen ned lause hunder. Etter en liten stund begynner Jemthunden min, Ronja, å knurre på et eller annet bak der vi satt. Jeg var sikker på det var elg der. Arnfinn fikk beskjed om å skjekke dette. I samme øyeblikk som dette skjedde, skremte Martin elg inne i åsen. En stund skulle jeg hatt kulelager i nakken, hadde utrolig behov for å holde oppsikt i alle retninger. Men ingenting skjedde hos meg, ingen elg dukke fram og Ronja ble etterhvert rolig.
Rusken, hunden til Martin, hadde i mellomtiden fått los og spenningen var fremdeles på topp i laget. Arne meldte at ei voksen ku nettopp hadde passert 30 meter fra posten. Ku har vi egentlig rett på, men laget har fredet ku den første uka. Dette har vi gjort for å være litt dristigere til å skyte fjordyr. Dette var andre gang at Arne har voksen ku på skuddhold uten å skyte, det er flott.
Men så skjer det; Ole sitter nærmest Flensjøen på post og har med seg sin 9 måneder gamle gråhund, Odin. Plutselig var det los rett inne i åsen, nesten like fort begynte brakingen i skogen. Stillheten ble brutt og hjertet slo naturligvis mye fortere. Pulsen steg ytterligere noen hakk og Odin ville helst sitte på nakken til far. Oksen kom ut fra skogen og ut på myra på 60 meters hold, skuddet gikk, med det gjorde ikke oksen lengere, den datt i myra og Ole nærmet seg for å kontrollere elgfallet. Et ekstra skudd i nakken gjorde at nå var det ikke lenger tvil om hvem som hadde vunnet slaget. Odin som hadde vært bundet til ei lita furu kom også for å se på oksen, furua hadde han på slep.
Nå ble det samling ved elgfallet og alle gledet seg. Spesielt gledelig er det at elgen igjen er på plass i “gromåsen” vår. I fjor var det tomt, fordi en bjørn hadde tilholdsstedet sitt akkurat her. I dag var det i hverft fall 5 dyr i åsen. Nå ser vi fram til morgendagen med nye sjanser.
Den stolte elgskytter Ole
Ole med elgskytterlua.
29. september
De som hadde gledet seg til den store jakthistorien i dag, blir dessverre skuffet. For i dag har vi bare kost oss med den fine naturen, men den er det mye av i de dype skoger i Flendalen i Trysil. Elg har vi ikke sett, selv om vi har hatt oversikten over hele terrenget. Slik er det, noen dag er terrenget helt tomt, mens andre dager er det elg alle steder. Det er det som er jakt. Det ble tidlig kveld, med Gunns kjøttkaker med tilbehør, nå spilles det kort med en liten knert attåt. Det blir sikkert tidlig kveld – og tidlig morgen. Så tar vi elgen(e). Vi møtes ved elgfallet i morgen.
Hilsen Grambo’s jaktlag i Flenengkoia i Trysilskogen