Elgjakt 2006

24 september 2006

Hei godt folk.
Nå er vi endelig på plass i ny koie på nytt terreng. Vi har vært en tur rundt på veinettet, og prøvd å bli litt kjent. Etterpå har vi spist en fortreffelig middag. Indrefillet av elg namm namm smile
Nå planlegges jakta for i morgen, postene er klare og hundeførerne er plukket ut. Da gjenstår det bare å se resultatet….
På gjennhør.

25.september.2006

Endelig kom dagen, En spennede dag ja. Både Arnfinn og Arne har sett elg: ku med 2 kalver. Vi har vært i gjennom 3 Støkkinger, I den første hadde elgen gått ut rett før vi kom, og i de to andre hadde vi elg om hender. Vi har blitt bedre kjent på terrenget, men det går mange rare meldinger som feksom «joda jeg er i skogen et sted» I morgen tror vi elgen faller.

26.september.2006

Joda Helt riktig i dag falt første elgen. Det var Magne som fikk et helt hall på seg, midt i et tett bjørkeris. Oksen lurte seg forbi, men kalven måtte bøte med livet. Kalven veide hele 90 kilo. Den største vi har skutt siden 1992. På kveldsskiftet fikk Martin kontakt med en okse på lokk, men den ville ikke fram. En ny spennende dag er snart over, og vi gleder oss til i morgen smile

27.september.2006

En skikkelig drittvåt dag, de våteste var våte helt inni røvhullet, Vi tok to støkkinger, men da tok regn og tåke overhånd og vi reiste til koia og gjorde noe forefallende arbeide. Skulle vi få mindre tåke og regn i morgen tror vi at elgen faller. Følg med videre.

28.september.2006

vi startet dagen med en støkking i Kukkora. Arnfinn gikk med Tinka og Tanja løs, Oppe på toppen av åsen ble hundene borte og like etterpå begynte en kannonade på høgste rådelen. Det var martin som fikk en fjorokse på 35 meters hold. I den smale glenna klarte han å få inn 3 fulltreffere før han selv falt på rygg så mosen spruta. Etter vomming og utkjøring tok vi et drev i Sørli-Østli ommrådet uten resultat. En flott dag.

29.september.2006

I dag startet vi dagen ved kjelkemyra, der fant vi ingen elg men vi tror det var en «vedhugger» der. Etterpå ble det et heftig løshunddrev i Sørli-Østli området. Alle fikk høre losen, noen mere enn andre…..


30.september.2006

Først i dag tok vi et drev i Kukkomak. Odin fant elg, men jagde den til naboen før han begynnte å lose. Etterpå tok vi et drev i Kukkora. Der fant Tinka Ku og Okse som hun sendte til hundskar Arnfinn. Han skjøt kua, mens Oksen løp forbi Caroline i en helvetes fart. En ny strålende dag.


1.oktober.2006

(redaktørens bursdag – gratulerer med dagen) Det var nå utrolig at vi ikke fikk mer elg på post i dag. Først virket det som det var tomt rundt Kjelkmyra, men det viste seg å være mye elg der likevel. Tilsammen var det nok 7 elger i støkkinga, men bare èn viste seg fram. Ole hørte 2 okser som stanget, så brunmsten er nok på topp akkurat nå. Noe sent vil mange si, men det har vel en sammenheng med det varme været i høst. Drevet var i alle fall forferdelig spennende selv om det ikke ble noe elgfall. Marginene var små. Tror kanskje disse sju jegerne hadde puls på 1500 tilsammen. Caroline satt og siktet på en fjorokse.


2. Oktober.2006

Vi var bare 3 jegere i dag, men jamen så vi 2 elger. Webjørn så en som passerte veien, men vi skulle ikke skyte fjorokse nå, dessuten kom jegeren kjørende i bilen og børsa lå i bakrommet. Arne hadde en okse på post men den fikk også gå videre i skogen. Nå tar vi pause til helga.

8. Oktober

Søndagen opprant med et brukbart vær, men neimen om vi fant elg i dag. Derimot fant Arnfinn et tårn. Han var da tredje person som hadde gått feil og havnet ved dette tårnet, må være noe magisk her. Først skulle Knut Magne på post til ei snauflate, og var så stolt over å ha funnet et tårn som ingen andre hadde sett, men så var det heller ikke der han egentlig skulle sitte. Webjørn har også gjort sin tur bortom tårnet, men skulle egentlig være et helt annet sted. Nå var det altså Arnfinn sin tur. Ellers er det ikke noe å melde om i dag.

9.Oktober

I dag var vi bare 3 jegere, Vinden var fin i fra sør. Vi skulle slippe Ronja i dag og startet fra rådelen nord på Kukkomak. Da vi kom til høgste Kukkomak ble Ronja borte. Vi fant henne igjen etter en og en halv time på rådelen i nord igjen. For å gjøre en lang historie kort så kan vi si at Ronja forblir bandhund etter dette forsøket. Etterpå gikk Arnfinn med Tinka og Tanja igjennom Omplamp uten resultater. En trofast Lynving (knut Magne) satt i Torni tårnet (nytt navn på tårnet omtalt 8.oktober) i dryge 6 timer. Litt sår i baken vill jeg tro…

10.Oktober

Ny dag nye muligheter. Dagen startet med regn, så vi kjørte veiene for å se etter spor. Etter et par timer med stirring i bakken hadde vi bare funnet ett spor i fra i går kveld. Dette sporet gikk i rettning rådelen og var sannsyneligvis fra en okse som skulle finne seg en ku. Vi regnet derfor ikke med å finne igjen denne. Vi var i dag også bare 3 mann og bestemte oss for en liten bit av Sørli-Østli støkkinga. Helt oppunder gardene der vi håpet gardkua (med kalver) skulle stå. Det viste seg å bli en bommtur igjen, litt spennende ble det alikevell da Tinka ble borte lengre enn normalt midt mellom de to postene vi hadde. Det var antageligvis noen gamle spor hun jobbet med, og vi tok kvelden.

Vi prøver igjen til helgen.

14. Oktober

Endelig kom helgen igjen, var det mye elg i skogene våre nå tro? Noen hadde vært her på fredagen, men det så faktisk helt tomt ut. Webjørn og Ronja fant ferske bjørnespor i vegen ved Kopparberget. Framlabben målte 11 cm, og klørne sto tydelig i grusen. Vi fant også igjen sporene i Slottmyrvegen, på tur til Kjelkmyra.

Dermed ble ikke den støkkinga prioritert i dag. Det diskuteres selvfølgelig hvorvidt elg og bjørn går side om side, men det er nok bjørnen som er «kongen» i skogen, tross alt. Vi satte ut poster og tok et drev i Kukkora, Arnfinn gikk med 2 hunder. Han meldte at hunde «drev med noe», men hadde ikke funnet elgspor. Plutselig kommer meldingen fra Arne, En bjørn passerte forbi posten min, bare 90 meter unna. Dette sa han med sterk og klar røst, tryslingen hadde dessuten plutselig blitt rendøl igjen. Så selv den sindige Arne ble nok litt revet med av opplevelsen. Det er ikke alle forundt å se bjørn såpass nære. Det var et flott skue kunne han bekrefte. Sporene ble behørig kontrollert. Framlabben var 16 cm bred. Bakfoten var 16 ganger 23 cm. Et voksent eksemplar av arten, og det er snakk om 2 bjørner på et lite område.

Noe mer elgjakt er det ikke å skrive om i dag. Skogen var tom for elg.

15 Oktober

Det ble mye bjønnprat i koia i går kveld. Arne fortalte og fortalte om sin livs viltobservasjon. Men vi måtte jo legge dette i minneboka og fortsette elgjakten. Det virket fortsatt som om skogen var tom. Vi hadde først ei støkking rundt Kjelkmyra, her kom det lusken ei ku forbi Martin, hvorpå han utbrøt; «fanken, det vokser ikke horn på elga her».

Utpå ettermiddagen var vi igjen bare 5 mann og da var det passe og ta et drev ved Slottmyra. Postene ble trukket, og jeg og Knut Magne skulle gå til selve myra og finne oss to gode poster. På tur dit møtte vi nabolaget som akkurat drev med et hall innpå grensen vår. Derfor returnerte vi, og skulle finne oss andre poster. Knut Magne satte seg igjen i et glissent skogsområde, og jeg var på tur til andre sida av haugen for å finne post. Drev akkurat og ringte til Arnfinn for å fortelle at postene ble flyttet. Da jeg tittet opp fra tastaturet oppdaget jeg jaggu 3-4 elger 100 meter unna. Men de var allerede på tur over haugen, og jeg fikk varslet Knut Magne slik at han fikk snu seg rundt. Men akk, den eneste det var mulig å plassere trådkorset i var selvfølgelig ei ku som vi ikke har rett på. Dyrene forsvant til naboene, opg vi gikk tomhendt hjem.

Mandag var vi igjen 3 jegere. Vi brukte tiden til litt luring og undersøking for å finne ferske spor. Det klarte vi ikke å finne, enda vi trålet alle grenser, veger og naturlige overganger med hver vår hund.

16.-21. oktober

Onsdag den 18. Var’n Martin å hunda hass ute i skogen uten og lykkes noe særlig med det…. Fant bare bamsebrakar v Omplamp, den skremte de videre retning øst for høgste Kukkora.

Fredag den 20. Var det to mann i felten, Martin å jaktsjefen. Undersøkelser ble gjort uten og finne tegn fra skogens konge…

Lørdag den 21. var vi 6 mann til og gjøre skogen utrygg. vi klarte det nesten… Knut Magne skulle gå med hund for første gang! det ble Kukkora som fikk besøk. Hundskar’n fant ikke noe spennende, men vi fikk melding om los i Hakkara!! Martin fikk jobben med og finne ut litt om det, han fant fort ut at losen hadde flyttet seg til Omplamp. Han nærmet seg stålosen etter beste evne og list, i det han oppdager elg’n roper hundeieren på sin beste venn, dette resulterer selvfølgelig i at losen løsner og Martin kan konstantere at det var «bare» e ku i losen. Den er jo fredet hos oss….

Men Knut Magne hadde jammen skremt elg likevel!!! Den hadde spurtet til sørli-østli. Der tok vi opp jakten, men elgen vant til slutt 3-0, så elg ble det heller ikke i dag…

Søndag 22. ble bare en dag med våte klær og «fæler» det luktet litt av. Vi har til nå sett 18 elger og fått 3. Vi kan trykt si det er litt stang ut om dagen!