Før jakta
Ja da er sommeren godt i gang og jegerne har begynnt å forberede seg til jakthøsten. De fleste har skutt mange treningsskudd og tatt prøva. Treningsskytingen er viktig for oss alle og en viktig del av begrepet human jakt.
Siden sist høst har vi oppdaget at hundene våre har fått nesemidd, noe som ikke er farlig for hundene, men som reduserte lukteevnen til hundene betraktelig. Vi håper at en del av de rare elgsporingene våre sist høst skyldes midden. Alle hundene er nå behandlet og i fin form.
Gråtassen som vi før har brukt til transport av elg, egner seg ikke helt på det nye terenget, og vi har derfor investert i elgtrekken ELGAR.
Vi har også satt opp et par tårn i sommer som skal være med på og bedre resultatet for jakta i år!
Men så! KATTESTROFFF!!! Vinden har tatt tårna våre før vi fikk ankret dem ferdig!!!!
Så må reddningsaksjonen settes i gang!
24 september
Da er julaften her 
Nesten aller er på plass i koia, Bare Magne mangler. Indrefilleten fra de to oksene i fjor er i panna og stemningen er på topp
Å vips så var Magne på plass, med elgmotivlakkert panser
I dag oppsto ett nytt tårn. Stuslistuggu !!
Jaktsjefen intoduserte elgens skål, som besto i ett helt kokt egg og ett drammglass med ren vodka……. å huff å hufff
Så var maten fortært, oppvasken utført og jakta i morgen planlagt
25 september
Jegerne var fulle av opptimisme og pågangsmot fra morgenen. Ute litt før klokken sju. På veg til post holdt Arne på å kjøre på en fjorokse, inne på terrenget, til og med. Vi satte ut planlagte poster i Kukkora og gjennomførte drevet uten at det ble noen elgobservasjoner. Etterpå tok vi et jag i og rundt tjukkholmen, her var det ingen elg.
Så—- skulle elgen til pers nedved Kjelkmyra, men her har det i hvert fall vært elg i løpet av morgenen, men det ble dessverre hverken observasjon eller elgfall.
Litt tidlig kveld for de fleste, 2 satt og lurte, men lurte bare seg selv. Nå har vi spist pølser og flesk og koser oss ar verre og gleder oss til i morgen med et forhåpentligvis triveligere vær.
26 september
Jaaaaaa, i dag ble det elgfall. Dagen startet ved lysets fremgang. Alle mann på post og støkkerene hadde akkurat startet når jeg oppdaget en elg 250-300 meter unna. Litt vanskelig å bestemme type, men varslet postene rundt meg at dyret var observert. Elgen var en sving innom Arne, men han så stort sett bare røvva på’n, bak to grantrær. Jammen kom den tilbake til myra mi, og jeg var klar som ett nypusset speil. Begynte stilstudie for å bestemme hva det var for slags dyr. Jeg så ingen horn, men var ikke helt sikker, kvoten fløy gjennom hode, vi kunne jo skyte samme hva det var, dessuten skulle vi gjerne skyte hundyr så tidlig som mulig i jakte.
Den skiftet retning og kom joggende rett mot meg, jeg lot den bare komme nærmere og nærmere, så stoppet den på ca 90 meter og svingte bredsida til, på tur ut av myra, men da smalt det fra 30.06’n og elgen viste tydelig skuddreaksjon. Den sto noen sekunder før den begynte å rusle ut av myra – da fikk den en karamell til, forøvrig helt unødvendig, for første skuddet hadde skadet lungen nok til at den kunne få plass i fryseren. Resten av jaktlaget fikk øyeblikkelig beskjed og kom for å hjelpe til med slakting og feiring. “Elgar” fikk sin første tur med elgkjøtt på tilhengeren. Alle gledet seg stort med elgfallet. Fjolku var absolutt den beste åpningen vi kunne ha hatt på kvoten vår.
En fornøyd skytter, stort blidere blir’ itte
Videre utover dagen fortsatte vi forskjellige “jag” uten at det ble noen tellende resultater. Utpå kvelden hadde Arnfinn og Martin en leietur med “Elgar”. En bitte liten dram i koia ble det også for å feire årets førse elgfall.
Tekst: Webjørn
27 september
I dag rydda vi uttur kokomakk, Tjukkholmen og kokkora. Vi fant ingen elg på noen av stedene, så noen reiste på bursdag, mens andre reiste til koia. I koia ble det mat og en liten dram…
28 september
VOV VOV VOV!!!! I dag ble det elgfall!
Flere dyr inn i østlistøkkjinga ble resultatet etter “vegrunden” i dag. Vi slipper Raiko i forventning på og få los på noen av dyra som ikke hadde gått ut….. Los ble det ikke, men elgen ble det fart på! Dem stakk av ut gjennom Kjelkmyra og borte var dem. Det fant vi ut da vi tok et drev der. Det hadde vurri veldig mye elg der i dag, men den hadde gått for dagen når vi kom…
Men hva skulle vi finne på no da? Det ble enighet om å gå med Raiko og Tinka løse ned Froskkjønnbekkdalen (som iløpet av drevet ble omdøpt til rassådalen)
Tinka ble borte tvert vi fikk båndet av… dette var vonlig! Det var Raiko som først fikk los! E fjolku kom i 1000km i timen forbi Martini i Carotårnet, ikke mulighet for skudd.
Så ble det los på ny…. Etter en kort los kom jeg meg innpå å fikk start på gammelbørsja! Et skudd og Fjoloksen gikk ned for telling! Raiko sin første elg i los er et faktum! En gledens dag for oss alle! Tinka var fortsatt borte når “Elgar” annkom elgfallet, men på tur mot bilen fikk vi høre TINKA i los!!! Det er første gang ho har los i jakta… Ho kom tilbake til oss etter 10-20 min los!
29 september
Thi hi, endelig var det min tur 
Vi skulle ta et drev på hakkara, men det viste seg og ikke være like lett. Ett lag til var på samme sted og vi skulle da postere om. Men på tur tilbake til bilen var de ferdige og vi kunne fortsette på hakkara som planlagt, så da var det bare å gå tilbake igjen… og ned til posten der jeg skulle sitte.
Turen ned var lite hyggelig, vanskelig å gå, jeg falt, og var egentlig en smule irritert da jeg kom frem, ikke syntes jeg det så ut som noe typisk sted hvor elgen skulle komme heller! Men der tok jeg feil…
Jeg satt i 5 minutter da jeg hørte det knaket i kvister, det første jeg tenkte var at nå skulle jeg få se den omtalte bjørnen! Men i en liten glenne så jeg elgen med små horn, jeg siktet på den og tenkte den skal jeg ta!! Men kjapt ble den borte, men kom frem igjen like etter. Elgen spankulerte rolig og hadde siden mot meg, jeg siktet og klemte til, ladet om og tok et skudd til, og der datt den på andre siden av bekken
JEG HAR SKUTT ELG!! Informerte de andre på radioen og sa: “fytti helvete, jeg har skutt på et dyr”, flirte for meg selv, helt rått!
Var ikke helt ferdige med drevet så vi fortsatte med det og det ble rekt ut flere dyr, men ingen flere skudd.
Vi møttes ved elgen og tok en hvil der før det bar opp til veien med elgar. Det ble ingen flere støkkinger i dag.
Vi har kost oss med indrefilet fra dyret dagen før, herlig!
En helt fantastisk dag, tar gjerne fler av dem )
Tekst: Caroline Foto Arnfinn
Oppe i Hakkara hadde det vært mye elg, men også en gærning som tydligvis hadde fått fatt på elgen. I kryss og tvers hadde elgen løpt, og bamse brakar ble utpekt som synder…..
Spor i veien styrker i høy grad våre misstanker….
Tekst og bilde: Arnfinn
30 september
I dag har det regnet og regnet og regnet…. Vi tok ett drev i Tjukkholmen uten annet resultat en våte jegere 
Etterpå reiste noen hjem og noen på slakting.
1 oktober
I dag var det bare 3 jegere, men jakt ble det forde. Det hadde gått inn dyr i Sørli/Østli området. Etter mye hit og dit, og att og fram endte det hele nedenfor nederste flata ved Omplamp, der hadde antageligvis en av postene skremt ut dyrene i feil retning, dagen ble avsluttet med litt luring nord/østpå. Bedre lykke i morgen.
2 oktober
I dag ble det jaktet, men ingen spenning, bare en fin dag.
5 oktober
I dag startet vi med Kjelkmyr støkkinga, der var ingen elg. Etterpå tok vi ett drev i Hakkara. Her ble det skremt elg som oppholdt seg tett inpå’n Martini, hos han var det så mye lyder og spenning att sikringsfingeren nesten fikk gnagsår….. Elgene løp en hit og to dit. Hit og dit hadde vi ikke poster, bare alle andre steder…….. Minst tre av jegerne hørte elgene så spenningen var på topp
Monica har vært med som gjestejeger i dag, og blitt døpt til Hjortefot påsambandet
6 oktober
Atter en fin dag i skogen, men ikke en eneste elg å finne Vi har rensket Kukkora med litt attåt og Sørli/Østli, og det eneste vi fant var denna håplause bjørnen som løper rundt og lager forvirring.
Slitsomt å være med på jakt ja
7 oktober
Nå sitter jeg i bilen på tur hjem til Kvam, det har vært 3 flotte dager med strålende vær. Marius og Malene har vært med på sin første elgjakt, og de har stortrivdes
Vi har hatt lite elg omhender, og motet har dalt litt i jaktlaget. MEN alle vet att ting kan snu seg fort……
Jeg holdt på å gå til post når jeg plutselig hørte Ole på radioen “Nå må du bremse Caroline” Hvorpå hun svarte “FYTTIKATTA så du den eller” Hmmmm tenkte jeg hva skjer, en liten gnist av håp ble tent. Joda det var elg som hadde løpt over veien, men desverre feil vei Ja ja det var antageligvis en fjolokse og det har vi ikke rett på lenger. Webjørn går over på nabolagets kanal og melder ifra om elgen som hadde løpt inn til dem. Når han hadde gitt meldingen ble det helt stille i 5 sekunder. Så smalt det hos nabolaget, hvorpå en sier melding motatt, elgen ligger her
Litt spennede er det jo, spesiellt nå som vi ikke har sett elg på mange dager.
Når jeg nærmer meg posten jeg skal sitte på kommer Ole inn på radioen og melder att Odin er kjempe ivrig og har problemer med å holde tett. Jeg er siste mann på post og Ole og Odin finner spor men disse er etter elgen som nabolaget allerede har skutt.
Martin og Tinka går inn ved snurrumyra, og Tinka er ivrig helt fra starten, etter en stund hører Martin noe han tror er elg som tar ut. Han melder dette på radioen og stemningen stiger betrakktelig. Jeg holder nesten krameaktig i børsa nå, og blikket sveiper frem og tilbake omtrent som vindusviskerne på en bil. Dette er ikke langt unna meg så ting bør skje fort viss det kommer elg til meg, men det blir stille i flere minutter.
Så: VOVV VOVV VOVV………. Jippi. Tinka i los bare 2-300 meter unna meg, Martin på radio: Pass på, Pass på Arnfinn…… Ja ja, akkuratt som om jeg skulle være døv, jeg har allerede flyttet meg bort til ett tre da jeg ikke sitter noe godt. Stående med støtte mot treet er jeg skikkelig klar for action. Så etter ca ett minutt endrer losen karakter og den beveger seg paralellt med myra jeg sitter ved. Så blir losen stille, og like etterpå ser jeg en elg som kommer løpende oppe i en krok på myra. jeg klarer ikke å se hva slags dyr det er, og det stopper bak noen trer. Elgen titter seg tilbake og virker noe forvirret. Så med ett starter den opp igjen i rolig luntetrav og svinger til min store glede rett mot meg. Den løper mellom en del trær i starten så jeg har litt problemer med å se hva slags dyr det er, men etterhvert som den kommer nærmere blir den til ei voksen ku Den står på lista over tilatte dyr, så nå er det bare opp til meg å levere….
Elgen kommer nærmere og nærmere, men har vinklet litt til venstre for meg. Når avstanden er 70-80 meter har jeg ei fin glenne og skyter to raske skudd. på andre skuddet går elgen i bakken og jeg melder på radio att jeg har skutt en voksen ku. Hele seansen fra jeg fikk se dyret til allt var stille og rolig hadde kanskje tatt 20 sekunder, jeg kjenner att adrenalinet har pumpet godt og jeg begynner å småskjelve litt. Etter bare ett minutt kommer Tinka ut på myra og frem til elgen, hun ser meget fornøyd ut og begynner å rive brodd.
Like etterpå kommer Martin ut av skogen og vi møtes ved elgen, der vi danser en seiersdans. Litt for elgen men mest for Tinka som endelig har fått åpnet munnen og losa på elgen slik hun skal
Arnfinn
8.-28. oktober
Lenge siden vi har skrevet noe nå, men så har ikke aktiviteten vært så stor heller. Noe har da skjedd siden Arnfinn skjøt kua si borti perkele.
Ole hadde elg innpå seg, bare 40 meter unna, men når ku ikke står på kvota, fikk den bare rusle videre. Forrige helg jaktet vi i Hakkara igjen, noe elg hadde det vært der, men ikke akkurat i dag. Når det er igjen bare et par minutter av planlagt drev, skremmer Martin et rådyr som kommer i 100 forbi posten min. Jeg løfter remingtonen og plasserer rødpunktet i bogen, men du verden for en fart. Så bråstopper dyret, og rødpunktet er igjen på plass i bogen, og stillheten er brutt. Ja dette var den fæleste smellen jeg har hørt i skogen sa’n Ole.
Dyret fortsatte i samme fart innover skogen. Det skulle egentlig ha blitt liggende, men når dyr er hardt skremt når de blir påskutt tar de seg gjerne sammen og gjør alt for å slippe unne. Med trente ettersøksøyne fant Martin, Ole og jeg dyret etter 80 meter. Her hadde det trekt sitt siste sukk, og ble med oss hjem til fryseren. Vi skyter vanligvis ikke rådyr under ordinært drev under elgjakta, men siden vi var nesten ferdige, benyttet jeg den anledningen jeg hadde, den sto jo også på kvoten vår.
Webjørn er stolt over å ha skutt sitt, ja faktisk, første rådyr.
I og med at vi er færre som har anledning til å jakte, er det praktisk å slå seg sammen med nabolag. Det har vi gjort, med grunneiers velsignelse. Til sammen var vi et jaktlag på fire personer helga 27.-28. oktober.
På lørdag oppdaget vi spor av elg som hadde krysset veien. Vi satte ut poster og satte Odin og Ole på sporet. Han hadde ikke gått lenge før en av jegerne oppdaget 4 dyr elger. Det ble registrert at det var ku, kalv og en ungokse og en voksen okse. Vi foretok en rask ompostering, jeg satte meg klar på post 2, ei stor snauflate, egentlig en drømmepost. Jeg satt godt og hadde god oversikt, Ole meldte på radioen at de 4 dyrene gikk rett mot postrekka. Spenningen var stor nå. Lynvingen satt på naboposten, som også var ei stor snauflate. Det skulle mye til for at ikke elgene skulle vise seg for en av oss.
Så skjer det jeg ventet på; ku og kalv kommer sigende fra venstre inn på flata, omtrent 150 meter unna. De kommer sakte, så det haster ikke med å skyte, plutselig snur de og kommer rett mot meg, og det passer jo utmerket for meg der jeg sitter med vinden midt i ansiktet. Denne kalven var jammen stor, men når jeg ser forskjellen i forhold til mora, adferden og ragg på ryggen helt fram til ørene, er jeg ikke i tvil om at det skulle kunne være noe annet enn en stor kalv. De stopper på 100 meter og blir litt urolige, jeg finner det mest fornuftig å ikke slippe dem lenger, Plasserer trådkorset i bogen på kalven og trekke av. Stillheten ble brutt og spenningen stiger også hos nabopostene. Jeg sender et oppfølgingsskudd for å være sikker, det hadde sikkert ikke vært nødvendig, men ettersøk av skadet vilt er ikke det som fenger aller mest. Kalven legger seg pent til rette i kanten av flate, mens kua fremdeles sto og måpte, men det gjorde hun ikke lenge, for plutselig hadde blykula gått tvers igjennom bringa, og revet store hull i pusteredskapen. Hun løp også noen meter før hun fant sitt siste hvilested. Jeg etterfylte magasinet med patroner og var klar til å møte oksene, men de uteble.
Ei prektig ku, som Odin fikk “forsyne ” seg rikelig av.
Så kom Ole, de andre jegerne, og jernhesten, Elgar til slutt. Det ble gratulasjoner og forklaringen om hvordan episoden hadde vært.
Men så viser det seg at denne kalven nok var født et år for tidlig. En sent utviklet fjolku ble levert til grunneierne, som var glade for å få den på sin kvote, og takk for det
29.oktober-14.desember
Lenge sia sist no gutt!
Det har vurri jakt stort sett hver helg etter det ble skrevet sist! Hatt opplevelser med flere “nestenfall”…….. Både Tinka og Frøydis har hatt loser!! Det er noe som selvfølgelig gleder meg noe veldig!
Snøen kom i stooore mengder, Arnfinn og Monica kan vel skrive litt om det tror jeg….
Og med snøen kom også trekkelgen! Webjørn var den som var mest utpå da trekket kom, såg da flere elger som det itte gikk å få kula inn i!…..
Mildværet kom og snøen minket til et mer komfortabelt nivå….
Etter e uke med jobb i Ski-Patruljen i Trysilfjellet så tok Jeg meg en fridag og turen gikk selvfølgelig på jakt……
2. Desember falt vår første kalv for året!
Det ble sett færske spor av ku og kalv, etter en liten annsmygning smalt det fra sauer’n min! Resultatet var en kalv på 65kg…. Som du ser så var Frøydis med på fallet!
5. Desember Var Martini og jeg på jakt igjen vi såg noen dyr fra vegen på tur inn, men det var på feil side av grensa vår
Vi slipper Frøydis i Kjelkmyrstøkkinga og det går ikke lenge før det er hundeglamm i skogen!! Men det løsner og drar inn på Grønnes-skog… der blir det Stålos som står i en time og 20 minutter, da er jeg innpå på 60 meter og kan se at det er e fjolku. Den kan skytes men da må elgen inn på lovlig terreng!
Frøydis holder koken og det er ganglos som går inn på rett side av grensa! Spenningen stiger idet jeg kommer til flata nedafor hundshøgda! Der kommer elgen ruslende ut på flata men holdet var 300 meter og elgen får gå!
Vi er glade for losen frøydis har hatt, den beste så langt i karieren. På tur hjem får vi øye på en piggokse utpå ei hogstflate, da er det og smyge seg i hold! Frøydis er med og blir sluppet etter at oksen er skutt og har lagt seg ned. Oksen er hardfør og holder hodet, Frøydis når elgen og losen er i gang på nytt!! Etter en liten stund står jammen pinntjuren opp igjen men ble ikke stående lenge fordi en oryx kappen nakken tvers av! Så dette ble jo første “vannan” til Frøydis!!!!
Det hører til historien at både Webjørn og jeg satte kuler i Oksen!!
Som det vises på bildene var det i siste litn at vi fikk elgen i bakken!
Når transporten kom sa vedkommende at dere er jammen noen fæle tullinger som driv med dette i svarte natta og 18 minusgrader!
15.-23 desember
Her kommer noen bilder så lenge! Skal skrive mere siden!
Vi Hadde igjen en kalv på kvota! Etter og ha flyttet til korsbergsveien ble jaktlysta tak i meg den 21. Desember!
Jeg oppserverer en elg v Hundshøgda, etter nærmere leting finner jeg ut at elgen har blitt til tre, ku m to kalver!!! Da kunne jakta begynne! I minus 22 grader så blir det ikke lange turen ned i skogen, men heldigvis så var det nok til og få skutt kalven vi manglet på kvota! Men det er et men her….. Da skuddene falt ble det elg hulter til bulter og det ente med en død kalv og en kalv som la fra seg blodspor når den stakk til skogs!
Etter at den første kalven var vommet og fått gitt beskjed går jeg til bilen og henter Frøydis. Vi går ned til skuddplassen og jeg slipper villdyret løs en time etter det smalt…
Det går bare fem minutter så klinger losen fra skogen 300 meter unna!!!! Det blir veldig spennende og losen står godt inne i en grankrull utpå ei flate. Det gjør at det blir vanskelig og komme innpå! Etterhvert flytter losen seg 60 meter fra meg, det gjør at jeg kan gå dit losen var og forsikre meg om at det er riktig dyr som det loses på! Det er det og losen står fortsatt godt, men i minuss 22 er det ikke lett og holde fokus men jeg får til slutt tak på kalven og smeller den i bakken og har avsluttet dens lidelse! Kalven hadde et skudd i struphue. Det hadde jeg en anntagelse for fordi jeg fant slim/sikkel på flere steder. Denne Kalven overtok et av våre nabolag! Bra at naboordningen fungerer!
Med dette så var Elgjakta 2007 OVER! Kvota er full!!!
Vil ønske alle våre lesere og jaktkamereter en RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT JEGERÅR!!!
Tekst: Martin Grambo Foto: Martin og Webjørn Grambo