Hjortejakt 2007

Hjortejakta 2007 er straks om hjørnet! Jeg Har tatt en svært tung avgjørelse om å ikke bli med gutta til Øyastova på hjortejakt i år. Dette er pga min nåværende jobbsituasjon. Må nok “ofre” hjortejakta for og få fri i elgjakta i år. Tror det blir ei hard uke for meg…. Men jeg gleder med på de andres vegne! Det ryktes at det er enda mer dyr i terrenget i år enn i fjol! Håper dere kan skrive dagbok her så jeg kan følge med!

SKITT JAKT

Hilsen Martin!

9 september

Da er hjortejegerne på plass i Øyastova og både hjort og rådyr er observert. En ny post er oppdaget og døpt til Kongen. Denne ligger 185 meter sør øst for Øyastova. Spenningen er på topp og vi gleder oss til i morgen smile

10 september

Den første morgenen.
Våknet til overskyet opphold og fin temperatur. Spenningen var til å ta og

føle på. I det siste lyset i går kveld så vi en stor hjort nedenfor

mørdarposten og var spente på om den skulle være der i dag også. Den første

klokka ringte 04.15 og alle var klare til å gå 05.00 Lyset var heller dårlig

enda, men vi viste det snart ville begynne å lysne. Framme ved musposten

skulle Ole Ingar sitte og når han hadde igjen 5 meter til posten syntes han

at han så en bevegelse nede ved rundballene ca 70 meter nedenfor seg. Alle

ble stående stille en stund, men det var ikke noe mere å se i mørket. Monica

og Arnfinn fortsatte nedover fra musposten mot mørdaren, etter ca 30 meter

skremmer de dyr ved rundballene. Etter noen meldinger på radio og noen

banneord ut i natten fortsetter de mot mørdarposten. De setter fot for fot

ned i graset midt i veien og går så stille som overhode mulig, 100 meter tar

10 minutter og nervene står i helspenn. BRØØØØØL der står det en hjort 25 –

30 meter unna 10 meter fra posten de skal til, Krise, hva gjør vi. Hjorten

trekker unna i rolig tempo mens den fortsetter å brøle, Ole på musposten

hører også brølingen og alle mister litt håpet og tenker at nå har vi skremt

all hjort langt h… i voll. Monica og Arnfinn blir stående rolig og skjelver

i spenning og sjokk. Så tett inpå dog så fjernt i skumringen. Etter en ny

runde på radioen med rådslagning blir det enighet om at Monica og Arnfinn

skal fortsette til posten. Lyset begynner nå å bli noe bedre når de siste

metrene ned mot jordet forseres. Det er flere glenner i skogen ned mot jordet

der en får god oversikt over jordet før en går inn til posten, med ett

stopper Monica opp og hvisker DER!!! Ute på jordet ca 90 meter unna står det

en hjort og spiser gras. Våpen opp og kikkerten avslører att det er horn på

den, Monica gjør seg klar til å skyte, men OI en hjort til, den er enda

større, ser ut som kronhjort smile Bedre skytestillin er påkrevd og ryggsekkene

blir lirket av ryggen, Monica setter seg på sin og Arnfinn går ned i

knestående ved siden av. Den bakerste og største blir avtalt og Monica skal

skyte først……. Pang Pang det smeller ett fra Monica og ett fra Arnfinn.

Bukken skyter rygg oh spretter til himmels i det den ruser ut, etter ca 60

meter begynner den å gå i ring og forsvinner ned i en bekk. Begge er sikre på

at den ligger der, men de vil ned å kontrollere for å være helt sikre. De

sniker seg ned på jordet og langsmed grøfta, og akkuratt der de tror den skal

være ligger en stor kronhjort smile En 12 takker med 1 meter mellom

hornspissene. Monica og Arnfinn sniker seg tilbake til skogen, og mens Monica

er på tur til posten får hun se Hind og kalv. disse er bare ute på jordet en

liten tur før de spankulerer rolig inn i skogen igjen, og hun rekker ikke å

skyte. Litt senere kommer hind med kalv tilsyne igjen på en helt annen kant

av jordet, 250 meter unna. Alt for langt å skyte, men spenningen er på topp.

Ole ser også skjømt av flere hjorter. Webjørn på nyposten: Kongen, ser også

dyr. Når lyset er på plass blir Jørgen rekvirert og hjorten kjørt til gards

smile Vekta er usikker enda da hjorten rett og slett er for stor for vekta, den

må veies når vi skal dele den.

Vi gratulerer Monica med sin jaktdeby som har skrevet ny historie i dalen da

det ikke hav vært felt så stor hjort her de siste 50 år.

Phuuu. Nå er det snart tid for å gå på post og lage nye jakthistorier. Følg

med videre.

11 september

Dagen i dag startet kl 04.15 Alle fire jegerne var klare til å gå på post kl 05.00 Alle like spente som i går…. Nede på Kongen var 5 dyr observert, men det var så mørk at hverken Arnfinn eller Monica kunne se hvilke dyr det var. Like før det ble lys nok, trekte dyrene oppi skogen igjen og ingen flere dyr å se der i dag. Webjørn på Museposten såg rådyr geit og killing – disse skulle vi da ikke ha, så Webjørn filma dyra istedet. Så var det Ole Ingar han satt på Mørdarposten der var det ku med kalv og en masse rådyr, men dyra var for langt unna og inn mot skogkanten….. Det ble en stille morgen, ikke et eneste skudd å høre…


Etter litt mat og hvile ble det bestemt at vi skulle ta en tur innover innerdalen og opp mot “Hylla” Vi gikk fra Øyastova kl 1330 og siden gikk det bare oppover og oppover, vi startet på 250 Moh og første posten havnet på 685 Moh og post nummer 2 og 3 på ca 900 Moh. Det ble skremt og sett en elg og skremt men ikke sett noen hjorter. Det ble dermed en del spenning også her, men intet kjøtt i frysern. Det var også en stor opplevelse å få beundre den enorme naturen her. Kveldsjakta ga intett resultat og lite observasjoner.

Tekst og bilder: Monica og Arnfinn

12 september

Vannets dag er over. Nå er det klestørk som teller. Lite observasjoner i dag, noe som vi begynner å ane er normalt når himmelen faller ned. Avsluttet kvelden med en sølete smygjakt sammen med tre kuer. To hjorter var observert, men umulig å bestemme kjønn på. Etter en rask smygtur viste det seg at det var to kranglete bukker som var observert. Disse hadde vi ikke på kvota og de ble latt i fred. Ellers har vi sett 2 hjorter og 3 rådyr i dag tidlig. Vi håper på lettere vær og mye hjort i morgen.

Tekst: Arnfinn

13 september

En ny rolig dag med få observasjoner. Monica og Arnfinn reiser igjen i dag, mens Ole og Webjørn fortsetter til i morgen.

I dag ble storhjorten delt og veid.

146 Kilo veide den smile

Vi håper på mere hjort i morgen.

Tekst: Arnfinn