Bjørnejakt og opplevelsestur til Murjek 2012
Dag 1
Jeg og Arnfinn møtes på hytta has far i Engerdal, klokka er ca 15.30
Vi syntes dette var et godt tegn å se langs veien!
Vi setter kursen mot Vilhelmina hvor vi skal overnatte i hytta til Harrald!
Bilturen er lang, men vi ser mye fint på turen nordover. Etter og ha kjørt et par timer så må Leo ut og lage en kabel, det er sånn som hører med til naturens gang det
Arnfinn tar en sjekkerunde rundt bilen mens vi har rast, finner fort ut at vi har en luftlekasje på ene hjulet på stjernebilen
Vi har jo utstyrt oss med både reservehjul og kompressor, så vi fyller litt ekstra luft og kjører til nærmeste bensinstasjon og får fikset hjulet 
Neste stopp blir en matbit litt før vi når Östersund. Siden så blir det faktisk enda en stopp før vi når Vilhelmina og Jervsjöbynkl 00.30 hvor vi skal ligge! Harald er litt forsinket og kommer ikke før klokken 04.00, da er det tid for lufting og mating av hundene før det er natta for han!
Dag 2
Opp med øynene kl 08.30, det er finvær og hunder må luftes, vannes og mates! En liten omvisning på det staselige torpet til Harald kan vi ta mens hunder pisser, drit og drekk! Roger en kamerat til Harald kommer med sitt viltkamera så fort han hører at vi har med oss en viltkameraspesialist! Arnfinn bruker ikke så lang tid på og finne feilen og Roger kan sette opp sitt kamera på furua si på nytt
Hundene er nå plassert i sine respektive bur og vi tar fatt på den lille turen som er igjen opp til Murjek.. ( bare 40 mil) Vi stopper i Storuman og inntar en bedre lunch og handler litt snacks til kvelds 
Kommer fram til Murjek etter en noe trøblete tur Ny pungtering og girkasseproblemer, men vi kom da fram etter hvert Her var Harald nyss kommet også.. Her har ingen vært siden høsten for et år siden så det er mye og finne på for den som vil Vi går i gang med og fikse plenklippertraktoren, den mangler kilereim og olje! Men vi gutta fix er jo ikke født bak en stall så vi fikk start og plenen er klippt! Natta klokken 01.30
Dag 3,
21.08.2012 er dagen og det er jammen den første dagen i bjønnsjakta Litt treg start etter gårdagens hendelser.. Etter en tur rundt på litt av terrenget så får vi et kart i hendene, dette fixer dere sjøl mener Harald. Han har mye og ordne her oppe i nord nå som han endelig har kommet seg hit..
Etter og ha kjørt rundt i ødemarka her oppe så klarer vi ikke og holde hundene i bilen lenger. Leo og Bris får første tur i det fri denne høsten, rett ut i en kilometer før det blir litt krusseduller på Astro’n De tok ut elg med en gang, den hadde ikke lyst til og stoppe . Hundene kom inn igjen og vi kjørte videre. Vi fant visstrer etter bjønn på noen røtter Tinka får en luftetur med elgkontakt på ettermiddagen!
Her har bamsefar vært på leting etter mat…
Dag 4
22.08.2012 Forfatterens bursdag! Hadde gjort seg med en bjønn på denne dag!! Vi starter dagen som dagen i går, kjører bil og ser etter noe som har med bjønnog gjøre. Det finner vi dessverre ikke! Men vi får ta en tur ut i skogen og se om vi kan finne en nalle der da! Frøydis blir først ut i dag. Ikke lenge før det braker løs i skogen og losen ljomer i nord-svensk natur! Denne elgen ville heller ikke høre på skjelling, så den store kua tok alle fire bena på nakken åfløg i veg
Frøydis følger på i ca to kilometer før ho kommer tilbake blid og fornøyd. Tinka og bris får også prøve seg en tur, det ender med los på noe vi ikke vet hva er
Kan det være bjønn? Blodpumpa girer opp et par hakk når vi posterer på ganglosen. Men losen svinger unna postene våre før det passerer vegen ikke så langt unna bilen, løper bort og får se fine klare spor av elg! Ja ja det var i hvert fall spennende Resten av dagen går med til bilkjøring på nytt terreng som vi har fått tilgang til!
Dag 5
Ute ganske tidlig i dag! Finner ikke noe nye tegn til bamsefar på vegen i dag heller. Men vi har da hunder og bein. Leo og jeg skal ta en tur i dag, Leo er unghund enda og er i læringsfasen så vi tar det pent og rolig. Det går faktisk ikke lenge før han drar på sørover oppi åsen vi går i, han leter fint og jobber bra! Følger etter han på passelig avstand, finner etter hvert bjønnsmøkk midt i sporloggen hans! Da stiger spenningen igjen, det er mye blåbær i skiten til nalle! Fine områder med blåbær går vi gjennom. Leo er ikke den mest drevene så vi finner ut at vi bytter hund så Tinka og Bris skal forsøke seg. De leter også en stund i samme området som Leo har jobbet i før de drar ut en bit og det blir los! Ganglos på begge hundene! Ny tru på at bjønn er funnet Det går saktere med losen i dag enn i går så trua er på plass igjen JMen det var nok elg denne gangen også Bjønnsmøkka var nok noen dager gammel Men for og være sikre på det så skal vi se på film fra kameraene som de har hatt på seg! Men den gang ei sa Tordenskjold, Bris har mistet sitt og i Tinka sitt kamera har jeg glemt og sette i minnebrikke! ¤#¤» ARG!! Dagen avsluttes forholdsvis tidlig og det blir avslappning på torpet i Murjek!
Dag 6
Ny dag, gamle veier å sjekke Vi startet tidlig i dag 05.00. Ingen nye tegn etter veiene, så da blir det å vandre i skogen igjen. Martin slipper Leo og Frøydis oppe i Polakkhaugen, og hundene reiser rett ut i bra fart. Arnfinn posterer etter beste evne, og jaggu kommer hundene akkurat dit Men uten dyr 🙁
Arnfinn skriver:
Jeg fant ut at jeg ville gå i en del av terrenget vi ikke hadde vært i tidligere. Dette var en ganske bratt ås, med mye blåbær, så jeg tenkte at nalle sikker var her og temmet sulten Bris er ung enda, og har et fryktelig trangt søk, men hun jobbet på hele tiden mens vi gikk oppover åsen. Når vi kom på andre side, gikk vi midt i åssiden med vinden inn fra siden. Her var mye blåbær og ganske åpent terreng med mange egger. Perfekt bjørneland tenkte jeg Bris jobbet mye nedover lia, mot vinden. Etter å ha passert et søkk, kom jeg og bris nesten samtidig opp på kanten, og bris spisser ørene, og drar ut i vill fart. Når hun er på ca 150 meter nedi lia kommer et grovt kraftig boff, før hun forsvinner over en kant, etter ca 50 meter til snur hun tvert og kommer tilbake. Martin som sitter på veipost og fyrer bål blir varslet om at Bris har uttak. Bris kommer tilbake, og jeg skjønner ikke helt hva hun driver med. Elg følger hun som regel i minst en kilometer, og fugl pleier hun ikke å bry seg om. Det virker som fugel er det mest sannsynlige, men jeg blir med Bris nedover for å undersøke litt. Nede i områden hun loser ser jeg at hun svinser rundt og snuser i bakken både her og der, jeg titter litt der hun holder på men ser ingen ting. Martin lurer på hvordan det går, og jeg forteller at jeg helst tror det må ha vært fugl. Så ser jeg plutselig at Bris begynner å rulle seg i noe. Dette noe viser seg å være bjørnemøkk, og det er også bjørnespor der. Er jo litt usikker på om dette er fra nå, men jeg tror det og kaller opp Martin og gir beskjed om at han må komme med Tinka, og evt. Leo.
Jeg går noen meter ut av sporet og finneen tørr stubbe som jeg bryter sund, det blir et fryktelig knekk når jeg gjør dette, men jeg ønsker meg sterkt et bål for å bli kvitt litt av all mygga og knotten som surrer rundt huggu. Jeg forsøker å sitte stille og få fyra opp. Bris reiser ned over fra Bjørnemøkka, og går ut ca 150 meter, så kommer hun tilbake igjen. Plutselig hører vi et veldig tydelig kvistknekk litt til høyre for oss. Ganske nære, kanskje bare 50 meter borte, Bris blir kjempe spent, og jeg napper fram børsja, men det skjer ikke noe mere. Det er ei egg men en del skog på, og vanskelig å se dit. Hmmm jeg har hørt om, og erfart bjørner som gjør en liten runde for så å komme tilbake å se hva som forstyrrer. Spenningen sliter i kroppen, og mygga sliter i skinnet Etter noen minutter reiser bris en tur ut i den retningen lyden kom fra. På 100 meter ser jeg et skimt av henne. Ho reiser ikke lengre, menn kommer tilbake. Var nok dit bjørnen var.
På rekordtid kommer Martin med Tinka og Bris. Etter en kort brifing, slippes Tinka og Bris på sporet. De gjør samme runden som Bris hadde gjort tidligere, er så innom og reiser ut igjen. Nå går det ganske raskt ut i ca en kilometer, der runder hundene rundt et vann, og vi øyner håp om at bamsen har snudd. Vi blir enige om å dele oss litt, slik at vi dekker et større område. Jeg kommer raskt til ei tjønn, og er usikker på om jeg skal gå til høyre eller venstre. Jeg velger høyre da dette er lengst fra Martin. Når jeg nesten har rundet vannet, stopper jeg like ved ei stor tørrgran for å orientere meg litt.
Så fort jeg har stoppet hører jeg ei voldsom pesing. Jeg tenker på en jogger, en hund, en rein og flere andre alternativer mens pesingen blir sterkere. Etter hvert kan jeg ikke skjønne at dette kan være noe annet en bjørnen. Ca 40 meter foran meg stopper pesingen plutselig opp, jeg har en del trer i den retningen, så jeg ser ingen ting. Så etter noen sekunder begynner pesingen på igjen, jeg lirker børsa forsiktig opp i skuldera, må være klar nå så stopper pesingen igjen, nye sekunder går. Jeg begynner å tenke at dette kan være sjansen jeg har ventet på i flere år. Så starter pesingen opp igjen, jeg prøver å høre om den kommer nærmere. Det er vanskelig, men den er enormt tydelig, synes jeg bør se dyret, men gjør det ikke. Ny pustepause, pulsen min begynner å bli bra høy Så starter pesingen opp igjen, og jeg skjønner at den er i bevegelse igjen. Så kommer bjørnen til syne i ei glenne litt til venstre for meg, kun en bamse, altså lovlig vilt. Det blir litt hett under topplokket, og magasinet tømmes litt for fort men bamsen reiser videre. Jeg hører Martin ganske febrilsk på radioen, Arnfinn går det bra Går det bra jeg får sagt ifra at bjørnen er truffet, og på tur mot han, så får jeg famlet fram nye skudd, og ladet opp. Så høre jeg pesingen igjen. Jeg løper litt bortover ei egg, der får jeg se bjørnen svømme over tjønna jeg akkurat har passert. Jeg seter meg ned, skrur opp forstørelsen på maks, nå er pulsen under kontroll. Så fort bamsen er på land avsluttes jakta med en fulltreffer i hodet 🙂
Fulltreffer! men han skled uti vannet igjen..
Som barn lærte vi å være stille i skogen, men det ble noen jubelrop denne gangen
Martin slipper Leo, som finner bamsen uten problemer, og uten å vise frykt. Kjempebra.
Like etterpå kommer Tinka og Bris pesende i sporet. Tinka buster bjørnen med det samme, mens bris viser større respekt, men kommer borttil etter hvert.
Etter analyse av sporloggen er vår gjetning at bjørnen var tilbake på ca 100 meter etter at den ble skremt første gangen, da han oppdaget jegeren raste den ut, knakk en kvist, og etter en kilometer rundet den et vann, og stilte seg opp på en halvøy og passet på sporet sitt. Når hundene kom der stakk den igjen i retning uttaket. Der sto jeg
Bris viser respekt for bamsen, men det løsner etterhvert!
Tekst og Foto: Arnfinn og Martin